;)
250 reisedøgn i året
HVEM: Håvard Tjørhom STUDERTE: Mastergrad ved Norges idrettshøgskole NÅR: 2001-2007 AKTUELL MED: Nylig ansatt verdenscupsjef for alpintlandslaget
– Jeg er nok ikke den som helst vil springe fortest og hoppe høyest. Men når en kommer inn i det en driver med, vil en jo at det skal bli skikkelig bra, sier Håvard Tjørhom.
– Jeg blir kanskje ambisiøs underveis.
Det kan nemlig synes som om 29-åringen er en karrierejeger av dimensjoner. Han jobba på verdenscuplaget i alpint allerede mens han skrev mastergraden.
– Det var kjempeslitsomt. Jeg kjørte bil mellom renn over hele Europa og skolen. Jobben innebærer rundt 250 reisedøgn i året. Men det er veldig gøy, altså. Jeg liker jo å reise, forsikrer Tjørholm på klingende sirdalsdialekt der vi sitter på café på Ullevål stadion.
Rett rundt hjørnet ligger Skiforbundets kontor, der han er innom de få dagene i året han oppholder seg i Oslo. Ryktene går om at det var masteroppgaven som sikret ham drømmejobben. Sørlendingen selv er mer beskjeden.
– Sammensetningen av trenerteamet er veldig viktig. Vi fra idrettshøgskolen blir nok sett på som noen teoretikere, og de ønsket mer av det på laget da jeg begynte der, sier Tjørhom. – Men jeg ser egentlig ikke på meg selv som noen teoretiker.
Norges idrettshøgskole ble et naturlig valg, men planen var egentlig bare å prøve seg på idrett grunnfag. Til tross for obligatorisk undervisning i turn og dans, ble han på skolen i seks år.
– Jeg sklei inn på et bananskall, men så trivdes jeg godt. Lærerne er engasjerte, og man får tidlig mulighet til å jobbe med toppidrettsmiljøene.
Tjørholm kom i kontakt med alpinlandslaget gjennom et forskningsprosjekt tidlig i studiet, og tente på erfaringen. Deretter ble det stadig mer alpint.
– Jeg har aldri sjøl konkurrert på høyt nivå, så det er kanskje en morsom tanke at jeg skal trene landets beste alpinister. Men laget er sammensatt av mange forskjellige typer, og jeg tror det er viktig med utenforstående som ser ting på en annen måte enn de som har vært i miljøet hele livet.
Sørlendingen ser tilbake på studietida med savn, men ingen vemodighet. Han gledet seg til å komme i jobb, og brukte fritida til å forberede seg ved å trene alpintalenter i ulike Osloklubber. Studentforeningsvirksomhet ble det mindre av, selv om han «deltok på det som skjedde, altså». Men han kan verken komme på gode fyllehistorier eller heftige romanser i gymsalene.
– Jo, det var mange søte trivelige jenter… Men jeg hadde ikke kjæreste der, nei. Og jeg var jo på puben, og noen fuktige surfeturer og hytteturer og sånt noe… Jeg har kanskje sykla beruset gjennom Nordmarka et par ganger.
For øvrig tror han ikke han utmerket seg på noen måte under studiet.
– Jeg gjorde ikke noe særlig ut av meg og rakk aldri opp hånda først i timen. Men jeg fikk mange gode venner.
Lite visste de at den rolige gutten i hjørnet en dag skulle trene Aksel Lund Svindal.
Eir Torvik • Ketil Blom (foto)
