Det er ikke mange steder ved Universitetet i Oslo som tar pusten fra deg.Ved flymedisinsk institutt kan de bokstavelig talt suge den rett ut av lungene dine.

2010-05-19 Bildeserie (5 bilder)

Det krampaktige klasserommet på nedre Blindern er fylt med lyden av tung, mekanisk pusting. Bak pultene sitter syv kursdeltagere og ånder inn oksygen. De har på seg heldekkende, olivengrønne pilotdresser og oksygenmasker som gjør det vanskelig å stadfeste alder og ansiktstrekk.

Everest i en boks

– Man må først puste inn 100 prosent oksygen i 45 minutter på bakken før man går opp i høyden for beskyttelse mot trykkfallsyke, forklarer professor ved instituttet Jan Ove Owe.

I dag arrangeres kurs for seks ferdig utdannede leger.

– Hensikten er å gi legene de nødvendige kunnskapene for å kunne gjennomføre helsekontroll av flygende personell og vurdere om de kan fly eller må holde seg på bakken i forbindelse med sykdom og skade, sier Owe.

Om litt, i neste rom, skal de førstehånds få kjenne hvordan det de trener for å forhindre føles. Der, lignende mer på en overvektig, blek ubåt enn noe annet, ligger trykkluftkammeret. Bygd for å simulere trykktap i kabiner og andre potensielle situasjoner i flere tusen meters høyde utgjør den en essensiell del av treningsprosessen til norske forsvarspiloter, leger og annet flypersonell i miljøer der høyde og trykk er varierende og uforutsigbare faktorer. Store deler av instituttets opplæring og trening går blant annet ut på å gi opplæring i farene ved oksygenmangel, som er et av de fenomenene som bidrar til å sende flest fly tumlende ned fra himmelen på årsbasis. Og dette er en av grunnene til, forteller Owe, at flymedisinsk institutt eksisterer.

– Den største faren ved hypoksi, eller oksygenmangel, under flyging, er at man ikke oppfatter farlige situasjoner og derfor ikke umiddelbart gjennomfører tiltak som å få på seg oksygenmaske og starte rask nedstigning til høyder under 3000 meter. Mange flyuhell er forårsaket av at flybesetningen har gjort grove feil under hypoksipåvirkning, forteller Owe. Heliosulykken, som tok livet til 121 personer den 14. august 2005 i Hellas, er blant disse.

6 pluss 17 ganger 3 = ?

Gjennom et lite vindu ser teknikerne Bente Johansen og Roger Berntsen inn på legene. Kontrollpanelet blinker i alle regnbuens farger og får rommet til å se ut som interiøret til romskipet i enhver påkostet 70-talls science fiction film verdt å nevne.

– Nå tar vi dem sakte men sikkert opp til Himalaya-høyder, sier veileder og instruktør Johansen.

Da vil de gjennomgå en rekke forskjellige tester. Blant annet skal de få jobbe med et oppgaveark de fikk utdelt i forkant av øvelsen. Det er ikke veldig krevende greier. Regnestykker som 6 pluss 17 ganger 3 og «skriv inn klokkeslettet» fyller arket.

– Det er veldig vanskelig å opprettholde en tankerekke med så lite oksygen. Det er langt vanskeligere enn du skulle tro, forteller tekniker Roger Berntsen.

I Himalaya-høyde viser oppgavene seg da også særdeles krevende for mange av legene til tross for at matematikk skal være et av deres sikreste felt. Noen skribler heroisk, mens andre stirrer fraværende og utrykkløse inn i nærmeste vegg. Pulsen deres har doblet seg for å kompensere for mangelen på oksygen.

Rødvinspanner

– Hva spiste du til middag i går? spør dagens deltagende veileder Anders Sigerstad et par av legene, som til tross for ti skunders tenkepause ikke kommer frem til noe.

Én sitter musestille med et blikk som overgår selv de mest erfarne barfluene. Etterpå husker han ingenting av leksjonen i kammeret.

Det sto skrevet to flasker rødvin i panna på deg, sier Sigerstad til lege Andreas Myrenget Sjøli etter trykkammertesten. Til tross for totalt hukommelsestap virker han fysisk og mentalt gjenopprettet.

– Du gjentok navnet «Ingrid» om og om igjen.

– Nei!?

– Haha. Kødda.

Legene kan forlate kammeret til manges lettelse.

– Det føltes utrolig rart og ikke særlig behagelig, forteller lege og deltager Hanne Rinnan.

– En følelse av apati og likegyldighet. Som å være full på skikkelig billig vin.

Det er fem år til disse legene vil se innsiden av trykkluftkammeret igjen. Men tilbake må de, i likhet med alle flygende forsvarsansatte i landet. Sett at det til tross for flygingens lave ulykkesrate fortsatt er menneskelige feil som utgjør 60-70 prosent av alle flytragedier, virker det betryggende.

Axel Munthe-Kaas Hærland (tekst og foto)