;)
Sorgenfri
HVEM: Bjørn Engesland STUDERTE: Juss ved Universitetet i Oslo NÅR: 1982 – 87 AKTUELL MED: Travle dager under statsbesøket fra Russland
– Jeg trives godt på juss, men ville nok trivdes bedre med å studere historie eller statsvitenskap.
På kontoret til generalsekretær i Den norske Helsingforskomité Bjørn Engesland, er det rotete på en ryddig måte. Bøker, magasiner, sakspapirer og avisutklipp er stablet og kategorisert, og dekker store deler av skrivebordets to ganger to meter.
Det er noen dager siden Dmitrij Medvedev og Jens Stoltenberg ble enige om å dele Barentshavet i to, og legge 40 års grensestrid bak seg. Statsbesøk fra Russland betyr travle dager for dem som arbeider med menneskerettigheter og ytringsfrihet, og for juristen Engesland er slike besøk nesten som julekvelden – bare litt mer alvorlig.
– Fortell oss, var du en typisk jusstudent?
– Nei, langt ifra. Jeg startet egentlig på historie før jeg dro i militæret. Da jeg kom tilbake startet jeg å studere juss. Det bare ble slik. Studietiden var en fin tid for meg, men jeg skulle gjerne hatt litt mer kontakt med miljøet på Blindern. Vi var isolert for oss selv nede i sentrum, og slik er det vel fremdeles?
Siden Engesland gikk ut med cand.jur i 1987 har han jobbet med menneskerettigheter. Først ved Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo, og fra 1995 som generalsekretær i Helsingforskomiteen. Men egentlig er interesse for, og arbeid med menneskeretter noe som har fulgt Engesland siden han gikk på gymnaset.
– Mitt engasjement startet på 70-tallet, da jeg stod utenfor den sovjetiske ambassaden og demonstrerte for løslatelsen av Juri Orlov og andre politiske fanger i Sovjetunionen. Fra da gikk det slag i slag med Kambodsja-høringen, der vi dokumenterte folkemordet, og høringen rundt Sovjetunionens invasjon i Afghanistan.
– Du fikk tid til å studere?
– Ja, jeg var en flittig student, men hadde samtidig mange verv. Jeg brukte sju år på graden min, noe min søster syntes var fryktelig lenge. Samtidig var vi en veldig sosial gjeng, som likte å slappe av med en kopp kaffe på trappen foran aulaen eller på kafé med øl, der det gikk i diskusjoner om de store internasjonale spørsmålene. På den måten var livet da relativt sorgløst.
– Du sier at du ville trivdes best med å studere historie eller statsvitenskap?
– Ja. Mentalt sett fant jeg meg nok nærmere HF og SV på øvre Blindern, enn jussfakultetet. Mange oppfattet oss «der nede» som de litt sære streberne, som kun fokuserte på å få gode karakterer. På den måten var Blindern mer avslappende.
– Du var ingen karrierejager?
– Hehe, nei. Jeg hadde litt problemer med å engasjere meg for skatteretten, for å si det slik.
Rundt oss på kontoret henger det bilder fra Engeslands mange reiser i det krigsherjede Balkan og Kaukasus på 1990 og 2000-tallet. Hans oppfordring til dagens studenter er klar:
– Ikke kast bort tiden. Få med dere mest mulig. Og reis ut i verden.
Amund Trellevik
