HVEM: Jørgen Lorentzen STUDERTE: Litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo NÅR: Magistergrad fra 1983 til 1989. Returnerte så i 1992 for å ta doktorgrad. AKTUELL MED: Ble intervjuet i programmet «Hjernevask».

2010-04-14

–Det er her man havner når man har studert på Blindern, sier Lorentzen og henviser til den utsøkte kontorvillaen i Parkveien, hvor han for tiden brisker seg på et eget arbeidsrom like stort som et gjennomsnittlig tre-manns kollektiv i Oslo sentrum. Her er atmosfæren avslappet. Men det har stormet rundt Lorentzen de siste ukene.

– Da jeg utdannet meg innen humanistiske fag, ville jeg aldri spådd at det skulle lede til en mediestorm av slik karakter som det har vært rundt meg nå, sier Lorentzen og smiler litt oppgitt fra andre siden av bordet.

Han sikter selvsagt til oppslagene i media om munnkrigen mellom ham og Harald Eia. Lorentzen ble intervjuet i «Hjernevask» på grunnlag av sin stilling som seniorforsker ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning. Interessen han har for fagfeltet sitt går langt tilbake i tid.

– Kjønnsroller og likestilling mellom kjønnene er noe jeg alltid har vært opptatt av, sier Lorentzen.

Likevel satt han i styret på Det Norske Studentersamfund (DNS) våren 1984, et styre som bare besto av unge herrer.

– Styret før oss besto utelukkende av jenter, så vi synes det var passende at vi stilte bare gutter med et kritisk kjønnsrolleperspektiv semesteret etter, forklarer han.

Lorentzen syntes dette var et fin-fint konsept, som tillot styret hans å bringe fokus på såkalte «mannesaker». Med det menes ikke trivielle macho-tema som fotball og raping, men heller tema som handlet om likestilling, menns møte med den «moderne kvinnen» og tabulagte emner som det på den tiden vanligvis ikke ble snakket alt for høyt om i mannlige kretser.

– For eksempel arrangerte vi seminar om mannlig orgasme og impotens, bedyrer Lorentzen.

– Det ble fullt hus, sier han og smiler.

Styret på DNS våren –84, var også svært begeistret for postmodernismen, som representerte en helt ny tenkemåte innenfor akademia og som brukes mye innenfor feminismen. Allerede som ung student slo Lorentzen et slag for likestillingen.

– For meg som student på denne tiden, var postmodernismen nærmest en åpenbaring, sier Lorentzen.

Postmodernismen representerte en bortgang fra faste modeller på hvordan en tekst skulle tolkes og aksepterte at litteraturen, som verden i sin helhet, også er kaotisk.

– Fokus blir rettet mot sammenhengen og språket i hver enkelt tekst, og prøver ikke å lenke det til en bestemt modell for tolkning, forteller han.

Ved uttallige arrangeringer av seminarer og forelesninger om denne nye ismen, brakte Lorentzen og kompani bud om den nye teorien til Oslos studenter.

– Vi var på mange måter de som brakte postmodernismen til Norge, hvis jeg skal bruke store ord, sier Lorentzen og smiler lurt.

– Det var en fantastisk tid, konstaterer han.

Ingvild Jacobsen (tekst og foto)