Norges sprekeste?

Fredag kl. 12.00, Domus Atlethica

– Tapp på bosu’n – tapp’n med sommerfugl!

De 20 deltagerne i treningssalen på Domus Athletica prøver så godt de kan å følge treningsinstruktør Elises kreative instruksjoner. Det minner mest om en invasjon av skadeskutte sommerfugler, der armer og ben flakser og bakser til alle kanter. Selv skyter jeg albuene ut til siden og prøver å fly. Det er fredag morgen, og jeg har akkurat satt mitt ambisiøse prosjekt ut i livet. Etter en lengre periode med usunn mat, skal jeg finne sommerkroppen 2010.

Agenda: Gå på så mange treningstimer overhode mulig, samt teste ut treningsstudioets styrke og kondisjonsapparater.

Mål: Kartlegge om skippertak er like effektivt ved trening som det er før eksamen.

Lys og varme

Bosuballen ligger på magen og tar lydig imot mine føtters tapping. Jeg lurer spent på om den halve ballen plassert på en plate vil holde det den lover. Utfordre balansen og forsterke muskulaturen i hele kroppen.

– Kom igjen nå! Tapp på bosu’n! Sommerfugl!

Deltagerne følger nøye med. Samtlige er kvinner.

– Er ikke musikken herlig dere? Dette er Are og Odin featuring Åge Aleksandersen, sier Elise. Hun tapper ivrig på buso’n og nynner med.

– Mykje lys, mykje varme… kom igjen nå!

Timen nærmer seg slutten, men jeg har ingen tid å miste. Mens armer og ben strekkes ut til kroppen ligner en pinne går jeg gjennom timeplanen i hodet. Bosu Balanse, Høypuls, Ball 1, Sykkel 2, Stretching, tredemølle, styrke....

Høypuls i vasken

Plutselig knyter magen seg. Jeg har glemt joggeskoene!

Sommerfuglen slutter å fly. Treningssalen føles med ett kald og mørk. Neste time begynner kl.13:30. Førtifem minutter. Jeg løper hele veien hjem. Blodsmak i munnen. Banner. Idet jeg endelig karrer meg gjennom resepsjonsområdet sveiper blikket over uret som henger på veggen. 13:38.

– Helvete, mumler jeg.

Med en høypulstime i vasken får jeg heller skaffe meg høy puls på andre måter. Jeg setter kursen mot treningsstudioet og stiger inn i en verden av apparater, manualer og tunge vektstenger.

Ball for balanse

Fredag kl. 15:08, Domus Atleticha

Etter å testet ut nesten alle apparater og manualer treningsstudioet har å tilby, går turen til neste treningstime, Ball 1.

– Strekk armene i været og roter med skuldrene, sier treningsinstruktør Emilie og 16 par kvinnelige armer strekkes som på kommando oppover. Effektiv og skånsom trening av kjernemuskulaturen er jeg blitt lovet. Effektivt er det nok. Skånsomt er jeg mindre sikker på, der jeg detter av ballen som triller av gårde. Vel, man må tåle noen blåmerker i kampen for bikiniformen.

Tour de France

I rykende tempo byttes ball ut med sykkel. Jeg tråkker i vei. Bakken blir brattere og brattere. Svetten renner. Vi er ikke lenger i Sykkel2, vi befinner oss i Tour de France. Seksti heseblesende minutter senere løftes bena skjelvende av sykkelen. Spinninginstruktør Therese ser bekymret bort på de bøyde bena og slappe armene mine som henger langs siden

– Har du husket å få i deg næring?

– …. ikke siden Buso Balanse peser jeg før jeg løper videre til siste etappe, stretchingtimen.

Gledelig bananoverraskelse

Instruktør Emilie tar smilende imot meg, der åtte deltagere ligger spredt i rommet på hver sin matte.

– Pust inn, la armene falle, pust ut…

Armer strekkes høyt opp og faller igjen. Søvnen kommer sigende. Plutselig banker det på døren. Jeg ser spinninginstruktør Therese titte inn med en banan i hånden.

– Jeg tror du trenger denne!

Takknemlig legger jeg meg på matten igjen med munnen full av banan. Emilie går rundt å hjelper deltagerene med øvelsene.

– Auu!

Ryggen blir presset bakover der jeg ligger som en ball på gulvet med bena over hodet.

– Sånn! Sier Emilie bestemt. Jeg takker Gud for at dagen snart er over.

Skader og motivasjonsmangel

Dagen derpå, kl. 13:20, Hjemme i sengen

Etter å ha sovet i 13 timer våkner jeg med bankende hodepine. Med ett blir jeg forvirret. Var jeg ute i går? Så begynner det å demre. Jeg følte meg som en vinner da jeg gikk hjem fra mitt livs treningsbonanza. Slik er det ikke nå. Det eneste jeg vil er å ligge i ro. Aldri mer bevegelse. Hva skjedde?

To dager senere, Universitaskontoret

Studioleder ved Domus Atletica Henriette Margaret Ottesen bekrefter på telefonen min synkende motivasjon.

– Faren med skippertakstrening er at du kan pådra deg skader og mest sannsynlig vil det ha en mer demotiverende enn motiverende effekt. Fremfor skippertakstrening er det bedre å ha et godt samspill mellom treningsbelastning og restitusjon over tid, sier hun.

– Hadde du vært bedre trent ville nok ikke treningsdagen ha føltes like ille.