HVEM: Guro Sibeko
STUDERTE: Blant annet master i Nordisk didaktikk på Universitetet i Oslo
NÅR: Gikk ut i 2008
AKTUELL MED: Spenningsromanen Ctrl+Alt+Delete som kommer ut på Gyldendal den 5. februar

2010-01-27

Guro Sibeko liker ikke pretensiøse mennesker og syns ikke norsk samtidslitteratur er viktig. Da er det kanskje ikke så rart at hun ikke hang så mye på Blindern i studietiden.

På Sushi House på Carl Berner sitter forfatteren og prater mens hun bestiller et glass hvitvin og sushibiter fritt fra menyen.

– Jeg tok ex-phil. på Blindern for hundre år siden og da fant jeg ut at jeg aldri skulle bli akademiker. Det var så fryktelig mange pretensiøse mennesker der. Alle var 18 år og bodde fortsatt hjemme hos mor og far for å spare studielånet til å kjøpe leilighet. De drakk ikke øl midt i uka, men følte seg veldig voksne og intellektuelle fordi de studerte – og så skjønte de ikke en gang logikkpensumet.

Etter et litt mislykket første forsøk på Blindern begynte Guro på lærerhøgskolen, men fant seg ikke helt til rette der heller.

– På høgskolen var det mye søplete undervisning og irrelevant pensum. Jeg gikk der i fire år og kom ut i andre enden som ferdig lærer, men jeg kunne jo ingen ting om yrket mitt. Jeg trengte ikke å kunne Kalmarunionen på rams, men det hadde vært greit å vite hvordan man lærer den bort til en klasse full av unger med Aspergers og Huntingtons og Dysleksi som kom til Norge i forgårs og dessuten får juling hjemme.

– Men du har også en master fra Blindern?

– Ja. Da jeg hadde fødselspermisjon holdt jeg på å bli gal – spedbarn er ikke spesielt intellektuelt utfordrende. Så jeg begynte på masterstudiet i Nordisk didaktikk på Blindern. Det gikk veldig greit. Jeg hadde en bror som gikk på Blindern. Han kunne trille rundt på sønnen min mens jeg hadde forelesning. I starten tror jeg han var ganske skeptisk, men etter hvert skjønte han at barn er damemagneter, sier Guro og ler.

– Hang du mye på pubene på Blindern og Høgskolen?

– Nei, jeg har aldri skjønt det der. Hvorfor skal man være der når det er så mange andre bra utesteder i byen?

– Vel, det har vel noe med studenttilhørighet å gjøre, forsøker jeg.

– Jeg har nok alltid hatt en mer lesbisk-feministisk identitet enn studentidentitet. Det er nok også en av grunnene til at jeg holdt meg i byen. Det er ingen homopuber på Blindern. Det burde det vært, for det er jo ganske homo å studere.

– Så. Hvordan er det å være både forfatter og lærer?

– Begge deler er fantastisk. Jeg elsker å skrive og jeg elsker å være lærer, men jeg tror jeg trenger lærerjobben for å holde på bakkekontakten. Litteraturvitere syns norsk samtidslitteratur er viktig, men det er jo bare piss! Litteratur er gøy. Livene til sprell levende unger er viktig.

Men Guro er ikke helt blind for at det å skrive også fører med seg goder.

– Jeg trodde det å være forfatter bare var å skrive, men det er jo så mye mer. Bøkene skal jo leve, og da må jeg for eksempel gjøre intervjuer som dette. Så mens kona må være ute med sønnen vår og ake i fire timer, kan jeg sitte her og spise sushi, avslutter hun med et lurt smil.

Andreas Sveen Bjørnstad