HVEM: Jørn Harald Hurum STUDERTE: Institutt for geologi, Universitetet i Oslo NÅR: 1987-1997 FORTSATT AKTUELL MED: Publiseringen av primatet «Ida»

2009-12-02

– Første dagen på universitetet fikk vi utdelt et skjema hvor vi skulle krysse av for hva vi ville. Jeg kryssa av på doktorgrad. Lærerne så rart på meg og mente nok at jeg burde satse på hovedfag først. Men jeg hadde planene klare allerede da, så hvorfor si noe annet?

Hurum begynte å leke med sine første fossiler da han var seks år gammel, og visste tidlig at det måtte bli paleontologi.

– Geo-faget var veldig delt. Vi hadde nerdene som var intenst opptatt av faget, mens den andre halvparten var flinkiser som ville inn i olja og tjene masse penger. Det var en god blanding, mimrer Hurum.

Han vedgår at han hører til den første kategorien, men forteller at han var med på en fest både titt og ofte.

– Vi var brennende interessert i faget, men jeg var ikke av de tunge nerdene som sitter i et hjørne. De er det mange av på Blindern, og de er en viktig del av universitetet.

Hurum beskriver miljøet på paleontologi som både tett og sosialt – med en god kombinasjon av stein og alkohol.

– Vi holdt oss på Gæakjeller’n. Der var det full fest. Jeg dro ikke på byen og var nesten aldri på RF-kjeller’n – vi hadde mer enn nok med oss sjøl.

Når siste banen gikk til Sognsvann var det alltid en studenthybel å dingle inn på. Hurum forteller at han ofte spiste pannekaker klokka fire på morran etter en god fest. Sin verste fyllehistorie nekter han derimot plent å gi oss.

– Den har blitt brukt mot meg i mange år, så det vil jeg ikke rippe opp i.

– Jeg kan jo ringe en på kullet ditt og tilby ham penger for historien.

– Hehe. (Pause) Vi har så mange historier på hverandre fra studieturene at jeg tror ikke du vil få den. Vi var i Marokko og på Rodos og på hytteturer og… Det var veldig gøy.

Hurum forteller at han trivdes langt bedre på universitetet enn på videregående – så godt at han ikke hadde noe behov for å komme seg vekk derfra.

– Friheten som student var fantastisk. Det er luksus med lærere som kan mer enn det som står i boka. Videregående var tre år rett i dass i forhold, mener Hurum.

– Alle sannhetene en fikk presentert som, ja nettopp sannheter, på skolen faller jo i fisk. Teoriene blir mer usikre jo mer du lærer, og det åpner for utrolig mye kreativitet.

Det er ikke mange dinosaurforskere i Norge. Den unge håpefulle så dermed for seg å fortsette karrieren i utlandet, før han skjøt gullfuglen og fikk drømmejobben raskt etter avsluttet doktorgrad. Dermed ble det en myk overgang fra studenttilværelse til fortsatt yrkesliv på universitetet.

– Er du egentlig en kopi av Ross i Friends?

– Nja… Jeg har i hvert fall min Rachel fortsatt. Ross klarte jo ikke holde på henne, det var jo trist for ham.

Hurum fant nemlig sin kjære på andre siden av dobbeltpulten på lesesalen. Felles lesedager resulterte i ekteskap og datteren Ida Sofie, kanskje den eneste seksåringen i Norge som har fått et verdenskjent fossil oppkalt etter seg.

Samtalen avbrytes. Ida Sofie vil at pappa skal tegne skilpadde.

– Jeg er ikke noe flink til å tegne. Ida er mye flinkere enn meg. Men det må til en gang iblant.

Eir Torvik