HVEM: Jannike Kruse

STUDERTE: Musikkpedagogikk ved Norges musikkhøgskole

NÅR: 1995 – 1997

AKTUELL MED: Spillefilmen «Regnskap»

2009-11-11

– Vi kunne tøyse med å sitte på taket og peke ut hvem som gikk på hvilken skole. De med gore-tex-klær gikk til Chateau Tøff, de med sirlig gredd hår gikk til Chateau Bløff, og de med langt fett hår gikk til Musikkhøgskolen (NMH). Vi hadde ikke noen navn på oss selv, ler Jannike Kruse.

Skolene hun betegner er naboene Politihøgskolen og Menighetsfakultetet som begge ligger vegg i vegg med Chateau Neuf og NMH. Når det gjelder hennes egen skole, medgir hun at også studentene der hadde sine særegenheter.

– Da jeg gikk på NMH var for eksempel trening litt fy-fy, og man brukte gjerne ikke sminke. Enkelte ting skulle man ikke gjøre som NMH-student. Det har nok endret seg litt de siste årene, tror Kruse.

For Kruse er NMH nærmest som en familiebedrift å regne. Foreldrene hennes er begge lærere ved skolen, og søstrene har også slitt på parketten ved skolen på Majorstua. Da kommer det kanskje ikke som noen overraskelse verken at hun likte miljøet på skolen, eller at hun aldri skulket. Men om hun vil betegne seg som en dyktig student er hun mer usikker på.

– Tja. Jeg forstod hva som krevdes av meg, og jeg gjorde akkurat det jeg måtte gjøre. Jeg var nok en ganske gjennomsnittlig student, men måtte også ty til skippertak. Jeg likte godt å sitte i kantinen og være sosial.

Av sosiale begivenheter er det klasseturen til London som står friskest i minnet.

– Det var en veldig rar studietur. Jeg skjønner ikke den dag i dag hva vi egentlig skulle lære. Vi var innom en musikal og et college. Ellers ble egentlig turen en partytur uten noe særlig opplegg.

Kruse ble overasket over hva som ble forventet av studentene. Flere instrumenter og mye teori bør man nemlig kunne om man vil inn på pedagogikk ved NMH.

– Jeg hadde gått tre år på musikklinja før jeg startet ved NMH, men ble overasket over forventningene som ble stilt ved musikkpedagogikk. Man måtte være god på både gitar, piano, blokkfløyte og sang.

Opptaksprøven til skolen var hard, men «fair», ifølge Kruse.

– Det var ikke så skummelt som mange vil ha de til. Og på pedagogikk, for eksempel, var det ganske mange som ikke burde vært på audition i det hele tatt, sier den musikalske skuespillerinnen.

Kruse gikk første avdeling av musikkpedagogikk ved skolen, og hadde klassisk sang som sitt hovedinstrument. Etter første avdeling avsluttet hun studiet, og satset heller videre på skuespilleryrket.

– Jeg fant ut at jeg hadde mer lyst til å drive mer med teater. Det å utdanne seg til lærer framfor et liv på scenen ble litt bakvendt for meg, sier Kruse.

Musikken har hun likevel ikke lagt helt fra seg. Skuespillerinnen ga nemlig ut sin første soloplate i vår.

Og at Kruse en dag vender tilbake til musikklokalene på Majorstua, skal man ikke se bort fra.

– Kanskje jeg tar opp igjen musikkpedagogikken den dagen jeg heller vil være lærer. Vi får se, avslutter hun.

Vegard Tjørhom