En gjeng ferske studenter synger partilåta til FrP. Introduksjonsuka på Musikkhøgskolen er ikke som den en gang var.

FRP: Framføring av Frp-låta høres utover Spikersuppa med de brusende fontene i bakgrunnen. Fra venstre: Olaf Mundal (19) musikkpedagogikk, Jacob Burhöi (21) klassisk klaver, Ingrid Heieren (21) folkemusikk og Ingrid Utne (19) klassisk basstrombone.

STEMMING OG PUGGING AV TEKST: Ingen huska teksta, så de måtte forhøre seg med Frp-folka ved siden av dem. Men ingen av dem huska heller teksten. Etter litt tankevirksomhet kom de fine orda fram. Det engelske paret fulgte ivrig med.

OPPTOG: Lydene fra observasjonen de gjorde på Majorstua-krysset tidligere i uka og lyder de gjerne ville høre i det offentlige rom, ble skrevet ned på lapper, og demonstrerte for vsuell lyd oppover Karl Johan.

Når Norges musikkhøgskole (NMH) tar i mot nye studenter, sender de dem rett på gata for å finne ut hva musikk egentlig er. Derfor står en gruppe studenter nå midt i vannet i Spikersuppa på Karl Johan og framfører Christian Ingebrigtsens hardbarka Fremskrittsparti-propaganda.

- Hovedtanken er å få musikkstudentene til å tenke på hva musikk er og kan være, spesielt i det offentlige rom. Og selvfølgelig at de skal få mer sosialt og kunstnerisk utbytte. Vi vil utfordre dem, for hele opplegget er jo litt alternativt, forteller koordinator ved NMH, Silje Marie Skeie.

Musikkhøgskolen ønsket dette semesteret en annerledes introduksjonsuke for de nye musikkspirene. Resultatet ble en workshop, der studentene tilbrakte de første dagene med å skape stedsspesifikk lyd og drive oppsøkende publikumsarbeid i Oslo sentrum.

Publikumsvinneren FrP

Og annerledes ble det. I løpet av uka har de nye studentene sittet på Majorstua-krysset for å observere lyder i det offentlige rom, og de har gått i opptog oppover Karl Johan for å demonstrere visuell lyd.

Det er siste post på programmet vi nå er vitne til, der studentene er delt inn i grupper på fem for å oppleve en dag som gatemusikanter.

- Vi fikk veldig frie tøyler, det eneste som var kravet var at vi skulle se hvordan det så ut rundt oss, og så gjenskape det med musikk, forteller Ingrid Heieren (21). Hun tilhører gruppa som står ute i vannet på Spikersuppa og framfører Christian Ingebrigtsens slager.

- Valgkampen er i full gang nå, og i tillegg er jo FrP et veldig lite kulturvennlig parti. FrP-bua er like ved her, forteller Heieren mens hun peker på valgboden partiet har på Karl Johan. - Jeg håper bare de skjønner ironien i det, fortsetter hun og smiler lurt.

Den deilige Frp-låta sprer seg over Spikersuppa i bruset av fontenene, og publikumsreaksjonene lar ikke vente på seg. En gruppe kinesiske turister begynner straks å knipse bilder, og noen forbipasserende stopper opp og lurer på hva i alle dager det er som skjer. Andre trasker bare forbi i en typisk norsk jeg-bryr-meg-ikke-stil.

Corny, men gøy

Så trekker ferskisene seg tilbake til benkene i parken ved Spikersuppa, og får straks tommelen opp av et søtt engelsk par som sitter på benken ved siden av.

- Det siste medlemmet vårt forsvant plutselig. Det var jo han som skulle framføre teksten som et dikt, så det ble litt amputert uten ham, forteller Olaf Mundal (19).

- De sa vi skulle være forberedt på improvisasjon. Du må skrive at de tok virkelig utfordringa på strak arm, de klarte det med glans! oppfordrer Ingrid Heieren (21).

Og Frp-gruppa tok utfordringa på strak arm, og bestod prøvene med glans. Studentene selv var likevel enige om at det hele var en smule pinlig.

- Det var jo veldig corny, men veldig morsomt, fortsetter Jacob Burhöi (21) fra Sverige.

- Man må bare kaste seg ut i det. Alle har bidratt, og da må man på en måte bli kjent, legger Ingrid Utne (19) til.

«I feel it in my feet on the streets»

Fra det ganske alternative, blir workshopen avrundet med et noe mer kommersielt innslag. Siste punkt på programmet er at gruppene skulle stå rundt omkring i Oslo sentrum, og framføre ulike tolkninger av en felles hit.

- Skal man gjøre kunst i det offentlige rom må man vinne folks hjerter. Derfor valgte vi den øverste hiten på Topp 20-lista for øyeblikket, nemlig Ambitions av Donkeyboy, forteller Rasmus Jørgensen fra samtidsemsemblet Ning, som leder workshopen.

Ambisjonene har kanskje ikke begynt å fade, men workshopen er i hvert fall over. Og reaksjonene var mangfoldige. Flere grupper ble bombardert av filmteam, noen tilskuere applaudererte og synes det var gøy, mens andre var ganske frustrerte. En gammel, sur dame med blomstrete 80-tallsgenser og blå ammoniakk-permanent ropte:

- Men hva i all verden er dette til inntekt for? Herregud, jeg skjønner ingenting, jeg!

- Vi er studenter fra...

Og lenger kom ikke studenten med å fortelle hva de holdt på med. Den gamle dama ga faen.