Lærte å gå på månen i Nordmarka

STUDERTE:Geologi ved UiO

NÅR:1957-1958

AKTUELL MED: Ikke så mye, men er foreløpig den siste mannen som gikk på månen.

Til de av dere som fremdeles sitter på universitetet og leser til eksamen. Som sliter med å motivere dere til å gå løs på enda et matteproblem det vil ta timer, om ikke dager å løse, vit dette: Universitetet i Oslo (UiO) utdanner ASTRONAUTER. Hvor kult er ikke det?

Møt Harrison Schmitt, tidligere republikansk senator i staten New Mexico, doktor i geologi fra Harvard, profilert klimaskeptiker, og den foreløpig siste mannen som gikk på månen. Han var på ekspedisjon der oppe med Apollo 17 i 1972, og er tidligere UiO-student. Det var likevel nokså tilfeldig at det ble Norge og Oslo valget falt på, da den unge geologistudenten skulle på utveksling.

– Jeg kunne nesten ingen ting om norsk kultur fra før, men jeg hadde hørt mye om Norges rolle under andre verdenskrig. Og var godt kjent med motstandsbevegelsens arbeid mot at tyskerne skulle få utvikle atombomber, sier Schmitt på bred sørstatsdialekt.

– Studierådgiverne ved universitetet mitt, California Institute of Technology, var godt kjent med UiO, og den lange historien til geologifaget i Norge. Jeg kunne dessuten ikke noe annet fremmedspråk på den tiden, bortsett fra noe fransk og tysk. Det at man ikke var forpliktet til å kunne norsk når man kom til UiO var en av grunnene til at jeg valgte å studere der.

Selv om han var en seriøs og pliktoppfyllende student, ble det også en god del festing på den unge amerikaneren.

– Oslo var en herlig by. Dette var jo ikke lenge etter krigen, og det var god stemning blant folk med mange fester. Jeg og de andre utvekslingsstudentene kom ofte sent til festene, og ofte hadde nordmennene drukket opp all spriten da vi kom. Jeg går ut i fra at det har endret seg nå, sier den tidligere astronauten, og ler.

Noe av det han husker aller best fra tiden i Oslo var da han møtte nordlyset på vei hjem til vertsfamilien på Bygdøy.

– På nyttårsaften hadde vi fest på Blindern som holdt på til langt over midnatt. Den natta gikk jeg fra Blindern til Bygdøy og fikk se det mest fantastiske nordlyset jeg noen gang har sett. Det tok opp hele himmelen og var utrolig vakkert. Det kommer jeg aldri til å glemme.

Det var også mens han var i Oslo at han først ble interessert i verdensrommet.

– Jeg ble interessert i månen og verdensrommet mens jeg var i Norge. I 1957 sendte Sovjet Sputnik-satelitten ut i verdensrommet, og dette var noe vi studenter så på med undring og fryd.

Og selv om han lærte mye under studiene sine, var det noe annet han lærte i Oslo som skulle vise seg å bli svært verdifullt senere i livet.

– Jeg lærte å gå på ski i Nordmarka, og det var noe jeg fikk god bruk for da jeg gikk på månen fordi man må ta langstrakte steg for å komme seg frem. Dessuten gjør skiene at man blir lettere når man går på snøen, så det kan til en viss grad sammenlignes med vektløsheten man er i på månen. Du kan på en måte si at jeg lærte å gå på månen i Oslo.