Mens du fremdeles ligger og sover, er noen i gang med å lage lunsjen din.

2008-10-15 Bildeserie (12 bilder)

Klokka er snart syv. Ute ligger Blindern campus mørk og folketom. Inne i kantinen ved Det samfunnsvitenskaplige fakultet (SV), er imidlertid arbeidsdagen allerede godt i gang. Etter at den første halvtimen har gått med til å få på seg SiO-uniformen, skal nå rundstykker smøres, kaffe traktes og kylling stekes. I dag er det urtemarinert kylling med timianpoteter og peppersaus som står på menyen.

- Peppersaus er en av mine spesialiteter, sier Manuel De Sa.

Etter å ha jobbet som kokk i store deler av Europa, begynte han høsten 2007 i stillingen som kantinesjef på SV.

- Det er utrolig hyggelig å jobbe her. Tempoet er roligere enn på en restaurant, kollegaene her er veldig hyggelige og miljøet er bra.

Resten av de ansatte ser ut til å dele hans syn på arbeidsplassen.

- Jeg tjente kanskje tre ganger mer på min forrige jobb, men her er jeg tretti ganger lykkeligere, sier Josip Ljubas, oppvaskhjelp og tidligere Mac-operatør.

- Skriv at sjefen er veldig, veldig snill. Skriv det, skriv det, ynder Yu Sheng Ma.

Selv ikke arbeidstidene har de noe å utsette på.

- Det gjør ikke noe å starte så tidlig på jobb, når man bare kan jobbe automatisk og slippe å tenke så mye, sier svenske Gabrielle Groth.

Festlig på fredag

Og automatisk går det. De ansatte ser ut til å vite hvor de skal være og hva de skal gjøre til enhver tid. Manuell De Sa lager peppersaus og kylling. Yu Sheng Ma forbereder dagens suppe. Hei Wing Chui gjør klar kaffemaskinene. Wing har jobbet i kantinen i over seks år, og har ikke vært borte fra arbeid én dag siden den gang. Men hva er det som gjør at alle trives så godt på jobb her?

- På fredager hender det at vi skrur opp musikken ekstra høyt, og danser litt, røper De Sa.

En jobb for livet

De ansatte vegrer seg fra å si noe negativt om arbeidsplassen, men innrømmer til slutt at det er noe som er mindre populært.

- Å sitte i kassa er ikke så gøy. Der kan det bli litt stress, sier Muhammad Aslamh.

- Studentene burde bruke mindre tid på å kysse og prate, og heller finne fram pengene. Da går køen fortere, og studentene får mer tid til å lese. Det er jo derfor de er her, legger kollega Muhammad Abdul Khaliq til.

Likevel ser også disse ut til å være fornøyde med arbeidsplassen. Khaliq startet i SiO i 1974 og har vært i kantina på SV de siste 21 årene, mens Aslamh ligger hakk i hæl. Han har jobbet i kantina siden 1987.

- Du slutter ikke i SiO, vet du, skyter Ljubas inn.

- Miljøet her er uten sidestykke. Derfor ønsker folk å bli.

Glad i studentene

Klokka nærmer seg ti, og kantinen fylles sakte, men sikkert med studenter.

- Studentene er veldig hyggelige. Jeg har lyst til å lære mer norsk, og da er det bra å snakke med kundene, forteller Yu Sheng Ma.

Flere ganger i løpet av dagen kommer det studenter innom som vil vise ham de nye kinesiske glosene de har lært. Andre igjen vil bare høre hvordan det står til med dem bak disken. Josip Ljubas kan fortelle at også han har mange venner blant studentene, og viser bilder av studenter fra UiO som har besøkt ham hjemme i Kroatia i løpet av sommeren. De Sa deler kolleganes syn på studentene.

- Studentene er høflige og snille. Vi får sjelden klager, så da kan jo ikke vi klage heller, sier han.

Ingen sure miner

Ved lunsjtider har lukten av hvitløk og urter bredt seg til hele kantinen. Sultne studenter stimler til. Køen foran kassen blir lenger og bevegelsene til de ansatte raskere. Men kantinesjefen klager ikke. Med et smil om munnen sier han:

- Her er alle i godt humør. Du finner ikke noen sure ansikter i denne kantinen, nei. Vi er her for dere, vet du. Det er på grunn av dere vi er her.

Heidi Thaulow Harto • Brian Olguin (foto)