Annonse

annonser i Universitas

IKKE BEKYMRET: Audun Breder (20), siviløkonomi, BI.
FOTO: Stéphane Lelarge

Mot et mindre fantastisk arbeidsmarked

Kan virkelig galskapen i det amerikanske boligmarkedet føre til trøblete arbeidsmarked for nyutdannede studenter her på berget?

Bildeserie (5 bilder)

OSLO BØRS: Hva har det å si for dine jobbmuligheter?
FOTO: Stéphane Lelarge

IKKE BEKYMRET: Professor Espen R. Moen mener Norge er godt rustet mot en internasjonal finanskrise, men tror at studenter med utdanning innen økonomi og finans likevel vil merke en liten nedgang i arbeidsmarkedet.
FOTO: Stéphane Lelarge

IKKE BEKYMRET: Kaspar Hamre (23), PR og kommunikasjonsledelse, BI
FOTO: Stéphane Lelarge

IKKE BEKYMRET: Pia Suzann Skulevold (23), kultur og ledelse, BI.
FOTO: Stéphane Lelarge

Etter at bank og børs i USA stuper mot bakken, er stadig flere bekymret for hvilke virkninger dette vil få for økonomien og arbeidsmarkedet i Norge. Økonomien i Norge har vært gjennom en kolossal vekstperiode de siste årene. Spørsmålet er nå om vi har sett enden på visa om økonomisk vekst og null arbeidsledighet her til lands.

Arbeidsmarkedsbarometeret fra Manpower viser nettopp at arbeidsmarkedet flater ut i 2008. Et representativt utvalg på 750 norske arbeidsgivere har blitt spurt i undersøkelsen, og samlet forventer de en netto økning i sysselsettingen på ti prosent. Det tilsvarer en nedgang på hele 12 prosent sammenlignet med fjoråret. En rapport fra Arbeids- og velferdsdirektoratet predikerer også en økning i arbeidsledigheten i 2009 - fra 40 000 ledige til 48 000 ledige.

BI-studenter mer utsatt

Det kan virke som om de med utdanning innen finans og økonomi særlig vil merke endringene.

- Kanskje vil ikke situasjonen få noen konsekvenser for realøkonomien. Det er den finansielle sektoren som har fått seg en smekk, så det er økonomisk utdannede, spesielt de innen finans, dette eventuelt vil gå utover. Men når det er sagt, så har de veldig mange andre muligheter. Man kan si arbeidsmarkedet deres går fra å være veldig bra til å bli litt mindre bra. Dersom vi skulle oppleve en stor resesjon derimot, vil alle rammes. Man kan tenke seg at hvis behovet for arbeidskraft synker med tre prosent, kommer nyrekrutteringen nærmest til å stoppe, noe som selvfølgelig rammer nyutdannede. Men i Norge har vi oljefondet i bakhånd, og muligheten til å senke renta, som gode sikkerhetsnett, sier Espen R. Moen, professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI i Oslo.

Boligmarkedet drar andre nedover

-Og hvem går det først utover?

- Vi har jo allerede sett at situasjonen har rammet eiendomsmeglere. Behovet synker og prisene går ned. Det hete boligmarkedet for en tid tilbake gjorde meglerne bortskjemte. Videre kan vi få en situasjon der boligmarkedet trekker andre med seg, som arkitekter og håndverkere. Ellers opplever gjerne konsulentfirmaene problemer. Det første man gjør i nedgangstider er jo å sparke ut konsulentene. Dette rammer gjerne siviløkonomer og ingeniører. Da er offentlig sektor en tryggere arbeidsplass. På den annen side kan man jo si at veldig mange arbeidsplasser har behov for siviløkonomer, og at disse derfor vil prioriteres ved ansettelser i nedgangstider, sier Moen.

Råtne boliglån

Han forklarer finanskrisen med råtne boliglån i USA:

- Vi opplever nå en finanskrise, der flere amerikanske institusjoner har måttet bli reddet. Krisen er knyttet til boligmarkedet. I USA er det veldig lett å slå seg selv konkurs når lånet blir større enn verdien av boligen. Verdipapirene som er basert på disse lånene blir lite verdt, de flyter rundt i det finansielle systemet og er vanskelige å få solgt. Investeringsbanker og forsikringsselskaper som eier verdipapirene rammes. USA opplever en likviditetskrise. Men det er viktig å huske at få reelle verdier er ødelagt. Dette er et finansielt problem, ikke et realøkonomisk, sier Moen.

Akademikere er skjermet

- Utviklingen på arbeidsmarkedet blir litt mindre fantastisk, men det er fortsatt gode tider, sier Gisle Hellsten, leder av Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo, og bekymrer seg ikke veldig på akademikernes vegne.

- Når det er finansiell uro, etterspør vi mindre, og det kan gå utover de som produserer ting - ikke akademikerne. Vi akademikere kan slappe mer av. Vi har ikke mange ledige i Norge, og arbeidsmarkedet er særlig godt for akademikerne. Når veksten i sysselsetting «bare øker noe», vil det ikke få store konsekvenser for muligheten til å få seg jobb etter endt utdannelse, sier Hellsten.

Han peker heller på problemet med at mange nyutdannete fra Universitetet i Oslo opplever det som vanskelig å få seg jobb de første månedene etter endt utdanningsløp. Knytt kontakter og skaff deg nettverk i god tid, er derfor imperativet fra Hellsten.

Er du bekymret for det framtidige arbeidsmarkedet?

Audun Breder (20), siviløkonomi, BI.

- Markedet går jo opp og ned, så man kan ikke bekymre seg så mye for det. Så lenge det går bra om fem år, tåler jeg det. Man har vel lært såpass at det uansett ikke blir noe nytt 1929.

Kaspar Hamre (23), PR og kommunikasjonsledelse, BI.

- Egentlig ikke. Enkelt og greit fordi jeg setter min lit til utdannelsen jeg tar og erfaringen jeg har fra bransjen jeg sikter meg inn på.

Pia Suzann Skulevold (23), kultur og ledelse, BI.

- Jeg skal ta master og regner med det stabiliserer seg mens jeg utdanner meg. Dessuten åpner utdannelsen min for mange typer jobber, så nei, egentlig ikke.

Fakta

Dette er finanskrisen:
  • Finanskrisen er knyttet til problemer i boligmarkedet i USA, forårsaket av subprimelån.
  • Subprimelån beskriver praksisen med å gi lån til låntakere som ikke kvalifiserer for de beste lånerentene på grunn av sin kreditthistorie.
  • Verdipapirene som er basert på boliglån, der lånene etter hvert blir høyere enn boligverdiene, er vanskelige å få solgt.
  • Investeringsselskaper og finansinstitusjoner som eier disse verdipapirene, blir rammet.
  • Dette har ført til en likviditetskrise i USA som har ringvirkninger i store deler av verden.
Kilder: Professor Espen R. Moen og Wikipedia.
Tre lyspunkt Gisle Hellsten sine tre grunner til at akademikere er skjermet fra finanskrisen:
  • Det er fortsatt en utfordring for norske arbeidsgivere å få tak i nok kvalifisert arbeidskraft.
  • Mange akademikere går til offentlig sektor, som i mindre grad er knyttet opp til produksjonssektoren.
  • Akademisk kompetanse kan brukes på mange områder i organisasjonssammenheng. Det gjør akademikeren mindre sårbar.

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i studietid

Elvelangs

Det er vilt, vakkert, vått og inni margen kaldt. I elvepadling er det ikke alltid like lett å følge strømmen.

Menneskejunkien

HVEM: Reidar Hjermann (43) STUDERTE: Psykologi ved NTNU og Åbo akademi NÅR: 1991-1997 AKTUELL: Avtroppende barneombud

Kongene av tørriscurling

Hva har menn i kvinneklær, gullbelagte dobørster og CO2 i fast form til felles? De er alle representert i kjemikernes årlige curlingstevne.

Piker, hvin og salg

De er vakre, unge kvinner i korte skjørt, på jakt etter oppmerksomheten til middelaldrende forretningsmenn. Men vertinnene i Regina Promotion er ikke det du tror de er.

Dissekerte lik på mahogni

HVEM: Jørgen Skavlan (55)

STUDERTE: Medisin ved Royal College of Surgeons i Dublin NÅR: 1979–1982 (I Oslo til 1985) AKTUELL MED: Norges mest populære allmennlege

Fengslende studier

Det er langt fra Blindern til Bredtveit. Uten studiekamerater og fagmiljø er studenter i fengsel ensomme ulver.

Fredsmegler i paradis

HVEM: Nina Svorkås (21) STUDERER: Rettsvitenskap ved Folkeuniversitetet i Trondheim NÅR: 2009- d.d.
AKTUELL SOM: Deltager i Paradise Hotel på TV3

Ex.phil med heksedoktor og magic mushrooms

De norske studentene på Bali lever godt, men hva er det egentlig de driver med der nede?

Makt og motstand i Moskva

Russarane har på ny vald Vladimir Putin til president. Demokratisering ser ikkje ut til å vera deira førsteprioritet.


Flere saker fra studietid »