Er studentforeningen din en hard kjerne av ledere som får all kredden, med vanlige medlemmer som heiagjeng? Pass på, da er foreningen utrydningstruet.

TALER ROMERNE MIDT IMOT: Kristen Ulstein, som har skrevet bøker om frivillighet, fortalte foreningsfolk med tunge verv at foreningsfolk med tunge verv må passe på å ikke bli pamper.

PAMP? Anders Heli.
FOTO: Robin Røkke Johansen

PAMP? Lennart A. Lie-Havstein

PAMP? Ida Berg-Johnsen

I moderne tider må en avfinne seg med at noe så likefremt som frivillig aktivitet med det man synes er gøy skal drøftes kvasivitenskapelig i en organisert ramme, gjerne på kurs.

Lørdag holdt Studentsamskipnaden i Oslos (SiO) minste kontor, Studentliv, seminar for studentforeninger: «Motivasjon, organisasjon og ledelse i frivillige organisasjoner». Omtrent 60 foreningsaktive studenter møtte opp på Chateau Neuf.

Må dele på godene

Organisasjonshopper og frivillighetsekspert, Kristen Ulstein, med bakgrunn fra mange store frivillige organisasjoner, forklarte deltakerne hvordan man med noen enkle grep kan avlive sin frivillige studentforening. Selv om man jobber for en sak, gjør vi nemlig frivillig arbeid først og fremst for vår egen del, mener Ulstein.

Og vi gjør det for å oppnå goder. Ettersom innsatsen ikke gjøres for andre, må disse godene deles i foreningen.

- Slike goder er erfaring, kunnskap, nettverk, oppmerksomhet og innflytelse. Men det som lett skjer i hierarkiske organisasjoner er at noen få tar godene. Disse får anerkjennelsen, oppmerksomheten, kjenner alle, holder på informasjonen og styrer adgangen til den. Når personene i styret snakker med referanser som bare de forstår, skaper dette et pampevelde. Det fører til en ekskluderende kultur. Det er ekstremt lett å lage en kultur som sier at det skal mye til å bli akseptert her, og da trekker folk seg ut, sier Ulstein.

Skal atter gjenoppstå

Ifølge Studentliv, som fører register over studentforeninger ved SiO-lærestedene, dør og fødes et titalls foreninger hvert studieår. For tiden er det registrert rundt 400 SiO-studentforeninger, 250 sokner til Universitetet i Oslo.

- Det kommer 10-20 nye hvert år og det er hovedsakelig de nye som forsvinner også. De gamle, store består. Nye foreninger er ofte en gjeng som starter en forening og en del av disse dør når gjengen blir ferdig med studiene, forteller Marthe Høyer i Studentliv.

Kristen Ulstein forklarte hvordan organiseringen spiller en stor rolle. Al Qaida, for eksempel, har en fascinerende organisering, mener han. Celleorganisering med god informasjonsflyt gir mulighet for aktivitet på flere fronter og anerkjennelse til flere. Dette gjelder også frivillige studentforeninger.

- De som overlever er de som skaper varig engasjement og forpliktelser, hvor medlemmene kan finne på ting selv og bygge noe.

Og løsningen mot pampeveldet er å ganske enkelt å åpne nettverket og avskaffe informasjonsmonopolet, mener Ulstein.

- Det er lett i dag, med sms og web, sier han.

Anders Heli, leder for SVFF og hovedstyret.

- Nei, altså du velges til styret for ett år. Du kan velges lenger, til hovedstyret, men det er ganske godt gjennomtrekk i SVFF og jeg går av til jul.

Lennart A. Lie-Havstein, leder Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo - Ha ha! Nei. Vi er samlet i ett bygg og derfor er det god kontakt mellom de øverste leddene i organisasjonen og de nederste leddene. Men dette er noe vi bør være bevisste på, absolutt. Du får heller spørre de andre i foreningen om de synes jeg er det.

Ida Berg-Johnsen, styrerytter i flere foreninger.

- I hvilken forening mener du? Jeg er ikke lenger leder i Røde Kors-laget.

- Styrer du flere foreninger?

- Nå er jeg bare styremedlem i Den Konservatives Studenterforening. Men jeg føler meg ikke som en pamp.