Ikke fortvil - det finnes en mening med det hele.

2008-08-27

Mange har samme forhold til planlegging som til tran – Det er sikkert sunt, men deilig å unngå.

En fersk undersøkelse fra NIFU STEP fastslår at det for tiden er et historisk godt marked for akademikere. Vi applauderer. Men arbeidslivet er ikke alt. Målet er nemlig mer enn enden på studiene.

Ole Gjems Onstad, professor i skatterett ved BI, og forfatter av boka Studieglede mener at effektiv læring er et mål i seg selv, og at det er viktig å se pensum i et større perspektiv enn kun det yrkesmessige for å mestre slik læring.

- Studentene må spørre seg selv hvor og hvem de ønsker å være om 10 år, både yrkes- og livsmessig, sier han.

For å finne svaret på slikt, er det viktig å ta valg, hvilket betyr å prioritere og kutte i det unødvendige. Her har norske studenter mye å lære, mener Onstad. Likevel tror han det er viktig å ikke låse seg til én bestemt løsning, men heller være åpen for de muligheter og forandringer situasjoner byr på.

Valg etter innfallsmetoden

Det ubevisste forkludrer ikke bare våre liv. Mye forståelse finner sin form og gir grunnlag for de mange viktige aha-opplevelsene gjennom bearbeidelse i det ubevisste.

De fleste av oss opplever faser av livet som kan være mer preget av famling enn av retning. Prestasjonsangsten stiger, den dårlige samvittigheten blir enda verre og vi fortviler over mangelen på noe håndfast i enden av den stadig mørkere studietunnelen. Da kan det virke meningsløst å planlegge.

Julia Smit, som avsluttet bachelorgraden i religionshistorie i vår, var innom mange forskjellige studier før hun fant noe mål. Hun innrømmer at det var vanskelig:

- Jeg ble frustrert og redd med tanke på fremtiden og alt studielånet.

I jungelen av fag tok Smit likevel et valg - etter innfallsmetoden.

- Jeg meldte meg opp i et tilfeldig fag som viste seg å være det jeg ønsker å ta mastergrad i.

Kanskje var dette innfallet et utslag av bearbeiding i det ubevisste? Smits møte med religionshistorie gjorde henne også bevisst noe mer overordnet.

- Målet er å få innsikt i alle de store spørsmålene, sier Smit med en tone som gjør det tydelig at dette er noe hun mener.

Ikke abstrakt

Engasjerte studieår avhenger ikke av et abstrakt valg av livsstil. Man kan lett tro det i et samfunn der meninger og ideologier, ikke forpliktende praksis, vies så mye oppmerksomhet.

Det er vanskelig å se realiteter som yrkesvalg og studieteknikk i øynene - og mye lettere å la det skure og gå. Valg av yrke er kun et av mange spørsmål studenter må ta stilling til. Men tenker vi etter - er ikke arbeidslivet noe av det mest konkrete mål i sikte? Jo før vi tar stilling til dette jo bedre, mener Gjems-Onstad. Han skisserer konkrete tilnærminger:

- En metode er å gjøre research ved å snakke med gode venner, eldre slektninger og andre ressurser om hvilken type arbeid de anbefaler, og om hvilke erfaringer de har gjort seg, sier han.

Smit forsøker også å konkretisere målet med studiene gjennom å bli mer bevisst hva hun ønsker å arbeide med.

- Jeg kommer til å jobbe et år før jeg fortsetter på mastergraden. Jeg ønsker å feste det å være humanist til verden.

Hvis hun ikke hadde fått jobb, ville hun søkt på Humanistisk prosjektsemester - et arbeidslivsrettet prosjektstudium - før hun går i gang med mastergraden.

Idealstudenten finnes ikke

Den student som gjennomfører et maksimalt effektivt studieliv, finnes ikke.(...) Og hvem ønsker ved ettertanke å være en slik ikke-person uten individuell personlighet? Onstad understreker at målet kanskje ikke er like stjernespekket som vi skulle ønske - målet er hverdag.

- Av og til jakter man etter ideelle mål som ikke eksisterer, og ser bare det grønne gresset på den andre siden. Løsningen på et slikt problem er å innse at man må leve med å være litt misfornøyd, sier Onstad.

For verken det perfekte mål eller den perfekte student finnes i den konkrete virkelighet. Begge vil alltid være en prosess i forandring.

Sitater er hentet fra «Studieglede» av Ole Gjems Onstad.

Mari Lund Haanshus (tekst og foto)