OSLOPATRULJEN: Gatesmarte forskere i gatene de kjenner bedre enn de fleste, f.v. Kjersti Lillebø, Elin Børrud, Jonny Aspen og Hilde Haslum.
OSLOPATRULJEN: Gatesmarte forskere i gatene de kjenner bedre enn de fleste, f.v. Kjersti Lillebø, Elin Børrud, Jonny Aspen og Hilde Haslum.

Gatesmart forskning

En gate i forandring sier mye om menneskene som bruker den.

–⁠ Mange flytter til Grünerløkka med en romantisk forestilling om et yrende sosialt liv med masse nye venner i bakgården. De blir ofte skuffet, sier Hilde Haslum.

Haslum er en av to arkitekter som sammen med en byteoretiker, en sosialantropolog og en rekke studenter står bak den største tverrfaglige studien som har blitt gjennomført innenfor norsk byforskning. Den viser, i tillegg til mye annet, at folk på Løkka i liten grad bruker bakgårdene sine, bortsett fra de helt nyinnflyttede.

–⁠ Flytter man til Løkka, tror man på den store fortellingen om samholdet og det fargerike fellesskapet. Som intervjuene viser, er det man i realiteten får, et bra utvalg av likesinnede, mange kafeer og noen småeksotiske butikker å handle i. På slutten av dagen drar man likevel hjem og omgås de vennene man allerede har, mener Haslum.

På hvert sitt teppe

Sosialantropologistudent Kjersti Lillebø, som har jobbet på prosjektet i tre år, er enig.

–⁠ På et sted som Furuset, som vi også undersøkte, tar man uunngåelig en større del i hverandres liv, og man har ofte en større etnisk variasjon i nabolag og omgangskrets.

De fleste av oss vil likevel til Løkka. Om ikke som beboere, så vil vi i alle fall oppholde oss der. Undersøkelsene viser nemlig at Oslofolk fra hele byen bærer engangsgrillen og sekspakningen forbi en rekke minst like egnede parker for å sitte i Sofienbergparken eller Birkelunden en solrik sommerdag.

–⁠ I parken kan fremmede oppholde seg tett innpå hverandre, og være en del av fellesskapet, det er bare ikke så veldig sannsynlig at en ny venn bare kommer bort og setter seg på teppet ditt, smiler Haslum.

Øst er øst

Overnevnte er bare en forhåndssmak av et enormt prosjekt. 140 hjem har blitt invadert av spørrelystne antropologer. Butikker og restauranter har blitt nøye overvåket. Utallige «miniintervjuer» har blitt gjort i parker og på gata. Ti ivrige arkitektstudenter har fotografert fasader, gatebilder og interiører i fire år, på Furuset, Tøyen, Grønland og Grünerløkka.

«Urban transformation – urban form, gentrification and immigration» heter prosjektet. Det handler om immigrasjon og gentrifisering, sistnevnte vil si at nye middelklassegrupper flytter inn i tidligere arbeiderbydeler øker områdets status, og hvilken effekt dette har på byrommet og gatebildet. Boformer, bruk av utearealer, nabofellesskap og -konflikter, er noen av tingene prosjektet har tatt for seg.

–⁠ Utrolig spennende å få være med på, mener Lillebø.

Forskningsprosjektet ble igangsatt i 2001, etter at Norges Forskningsråd utlyste interesse og midler til byforskning. I underkant av fire millioner ble bevilget arkitekthøgskolens prosjekt, som skal ferdigstilles i løpet av våren. De endelige resultatene mangler fremdeles noe bearbeiding før de kan vises fram, men forskerteamet tar gjerne en tur på Grünerløkka for å fortelle om noen av observasjonene de har gjort.

Historien gjentar seg

–⁠ Det som skjer på Grünerløkka nå, er en renessanse for det gamle bylivet. Markveien som var handlegate før, har blitt det igjen, sier byteoretiker Jonny Aspen.

Lillebø peker på at den gamle ideen om Grünerløkka som arbeiderklassestrøk, et «community» der samholdet er sterkt, fremdeles er sterkt gjeldende i folks bevissthet.

–⁠ Forutsetningene som ligger i bebyggelsen på Grünerløkka er også viktige. Stor tilgang på små lokaler, gjør det enkelt å starte eller avslutte en kafé her enn på Furuset, der kafeene og butikkene kun er i store kjøpesentre.

En akademisk solskinnshistorie

Alle fire bobler formelig over av begeistring over prosjektet, og snakker varmt om fordelene med tverrfaglig samarbeid og bred metodikk.

–⁠ Kombinasjonen av ulike faglige metoder og innfallsvinkler hjelper oss å bedre forstå de tunge endringene som foregår på Oslo Øst. Vi er ikke ute etter årsak-virkningforskning, men snarere å kartlegge komplekse fysiske, sosiale og kulturelle endringer, forteller Haslum.

Naboen på uteserveringen er ikke like overbevist.

–⁠ Komme her fra Oslo Vest og mene noe om alt ting, fnyser han, og tar med seg ølen sin og forsvinner inn i det mørke lokalet.