Illustrasjon: Øivind Hovland.
Illustrasjon: Øivind Hovland.

Mandag hele året

Rett før eksamen røpte dekan Dag Michalsen at han kan slippe kula foran studentene på juridisk fakultet.

Eksamen er stress. Punktum. Men mindre du jobber deltid som «life coach» på en yogaleir i Bengadalen og ser på eksamen som en flyktig trepinne i livets elv, så betyr den noe for deg. Sånn er det for alle studenter. For oss aspirerende jurister nede i sentrum, betyr eksamen veldig, veldig mye: På én dag ryddes 20 til 30 studiepoeng unna i en håndvending. Et semester kokes som hovedregel ned til én eksamen, og den kan igjen ta for seg et rimelig smalt tema fra pensum. «You only get one shot, do not miss your chance to blow, this eksamen i erstatningsrett comes once in a lifetime». Så ja, you better!

Mer fra jussen: Professor hadde relasjon til student: Tilbød seg å rette masteroppgaven hennes

Det sier seg selv at når du har én eksamen én gang i semesteret om ett tema, så kan du ha lest temmelig mye og likevel ende opp med å koke suppe på en rimelig rusten spiker. At halvparten av alle eksamensgjentak ved Universitetet i Oslo skjer på jussen, er med andre ord en ganske naturlig konsekvens av det eksamensløpet man har lagt opp til. Og i motsetning til andre fagretninger der du har tre eksamensforsøk per fag, så har man på jussen fire totalt på en tidligere bestått eksamen (så fremt det ikke er et valgfag). Det vil si, dersom ikke dekanatet med Dag Michalsen slipper kula.

Vi gjør som Miguel og feller en tåre.

Det er nemlig penger å hente på å redusere studentenes eksamensforsøk fra fire til tre, mener dekan Michalsen. Det er ingen tvil om at store ressurser går med på at jusstudentene skal få gode karaktersnitt og sjelefred etter en lang vinter på lesesalen, men å fjerne et eksamensforsøk vil neppe være særlig ressursbesparende. Stryk teller nemlig ikke som et eksamensforsøk, så man kan alltids levere blankt og prøve lykken semesteret etter. Det, eller hengi seg til livet som evighetsstudent, og melde seg av før man i det hele tatt har googlet «Silurveien + t-bane» om krampa virkelig tar deg. Ved å fjerne et eksamensforsøk vil man bare oppnå å sjokkere allerede overtrøtte og engstelige studenter, som tror de ser fremtiden sin knuse foran seg. Vi gjør som Miguel og feller en tåre.

Husker du? Det kan ikke bare være polohestenes ambassadører som blir advokater og dommere

Det er imidlertid ikke bare penger som dekanen har i siktet, han er jo tross alt egentlig på vårt lag: Michalsen vil det veldige karakterjaget til livs. Skjønt, å fjerne ett eksamensforsøk for å få det til, er det samme som om å be årets Paradise-deltakere reise rundt til landets ungdomsskoler for å kle av seg mot kroppspress. Det gjør liksom bare vondt verre.

I stedet kunne man forsøkt å gjøre eksamen litt mer treffsikker. En svært lettvint løsning vil være å la studentrepresentantene som får gi innspill til eksamensoppgavene i forkant, også få lese sensorveiledningen som blir laget. Selv om eksamensansvarlige fra tid til annen tillater dette, er det langt fra vanlig på nesten samtlige fakulteter. Så lenge sensorveiledningen holdes under bordet, har studentrepresentantene ingen forsikring om, eller garanti på, at de i det hele tatt har blitt hørt.

Universitas-Vebjørn kommenterer: Smakløse tapasjurister

Så kunne man satt en endelig stopper for blind sensur, der sensor ikke aner hvilken karakter du klager på i utgangspunktet. Det er en ordning som i utgangspunktet ikke gjør seg særlig godt i møte med juridisk eksamensform, der egne drøftelser står sentralt. Dersom sensor ikke i det hele tatt må forholde seg til sin fagfelles vurdering, blir kandidaten desto mer sårbar for sensur-lotto. Det er ikke til å stikke under stol at man etter innføringen av blind sensur i 2014 har fått langt flere tilfeller av ekstreme karakterhopp, der den nye karakteren er som trukket ut av en flosshatt. Da sitter det stadig lengre inne for studenter å klage på den karakteren de faktisk har fått.

Kommentar: «Gje meg handa di, ven,» sa juridisk fakultet og ga meg en kollokviegruppe

Skal vi i kjernen av problemet, må vi som litt motvillige Paradise Hotel-deltakere ta innover oss den verden som venter utenfor. Dekan Michalsen er på ballen, og ønsker å rette en oppfordring til advokatbransjen selv, som kun vil ha crème de la crème av jussflokken. At man trenger gode karakter for å bli en tapas-jurist er det imidlertid umulig å gjøre noe med. Ville det ikke vært enklere for Michalsen å lukke fakultetets dører for advokatfirmaenes lange tentakler? Det finnes flust av meningsfulle jobber for jurister med litt lavere snitt og hakket mer livslyst etter endt studie. Skjønt, har du fått vannflaske, middag, kanelboller og manduksjoner av piratene på Tjuvholmen fra dag én, så er det ikke så rart om du tror A i snitt er eneste veien ut.

Michalsen, vi deler de samme bekymringene. Vi vet at fakultetet som helhet kunne hatt godt av pengene, og også jusstudenter vil senke skuldrene og drømme om andre ting enn eksamen i dynamisk tingsrett. Så la oss finne den riktige veien ut av karakterpresset sammen. Please ikke backstab oss i ryggen!

En klassiker fra Universitas-Ingrid: Hvilken type sofavelger er du?