Velferdstoget: – For ingen, bortsett fra snikerne selv, liker gratispassasjerer, skriver nettredaktør Markus Slettholm. Illustrasjon: Øivind Hovland.
Velferdstoget: – For ingen, bortsett fra snikerne selv, liker gratispassasjerer, skriver nettredaktør Markus Slettholm. Illustrasjon: Øivind Hovland.

Gratis­pas­sa­sjerer på velferds­toget

For å bli kvitt de som snylter på din studentvelferd, er det på tide å mangedoble semesteravgiften.

Se for deg en styrtrik kapitalist, en slags Jordan Belfort fra Wolf of Wall Street-lignende karakter, som gjennom fiks manøvrering i byråkratiet betaler marginal skatt i et utenlandsk skatteparadis, men som likevel benytter seg av alle de gode og dyre velferdstilbudene her til lands. Urettferdig, sant?

Forrige uke skrev Universitas om en tilsvarende form for snylteri. Falske studenter sparer tusenlapper ved å melde seg opp til et fag, betale semesteravgiften og følgelig nyte godt av velferdstilbudene for studenter. «Julie» sier hun sparer omkring 500 kroner i måneden ved å være liksomstudent. Med andre ord vil det si at de 800 kronene for vårsemesteret er inntjent i midten av februar. Hvem må betale for dette? Jo, fellesskapet – du, meg og alle andre faktiske studenter.

Dette er saken: Falske studenter sparer tusenlapper

For når langt flere enn de som har reelt behov for eller rett på nedsatte priser på buss, bane og ymse kulturtilbud benytter seg av disse tilbudene, vil de også bli dyrere og mindre lukrative. Det er noe å tenke på neste gang du ser Ruter-billetten er blitt enda dyrere. Også når du står på to-hundre-og-noe-plass i studentboligkø, eller får time hos SiO-legen om fire måneder.

Markus Slettholm om studentpolitikken: Mikke Mus-demokratiet bør dø

Dette er heller ikke et marginalt fenomen. Vi har vel alle hørt om hen som «bare vil ha billigere Ruter-billett». Tall fra UiO viser at over 3000 personer med minst en bachelorgrad og som hadde betalt semesteravgiften, ikke avla studiepoeng. Tallet er antageligvis langt høyere, da ikke alle har bachelorgrad. Problemet er langt større enn man liker å tro.

Drømmen om Westiania: Westerdals-studentene er klinkende klare: De vil ikke ha deg, Blindheim!

«Desperate times calls for desperate measures». Semesteravgiften er i dag på 600 kroner, uten «SAIH-tierne» og kopiavgift, og danner det spake økonomiske grunnlaget for boligpolitikken til SiO og deres finansiering av foreningslivet. «Julie» sparer omtrent 500 kroner i måneden, noe som vil si 3000 kroner i semesteret – penger hun ikke har rett på som «liksomstudent». Følgelig vil det være nødvendig å øke semesteravgiften til over 3000 kroner om man vil snylteriet til livs. Det høres mye ut, men det er tross alt en liten andel av de 53.000 kronene man får i lån og stipend fra Lånekassen hvert semester.

Man vil også slå flere fluer i én smekk. Ikke bare vil man kvitte seg med gratispassasjerene på studentvelferdstoget, disse pengene vil også kunne brukes til å finansiere studentboliger, foreningslivet eller velferdstilbud for studentene: Bedre treningstilbud, sunnere og billigere kantinemat og kortere ventelister om man trenger noen å snakke med. Fordelene er helt åpenbart mange.

Essay: Boys don't cry!

Noen vil mene dette er et angrep på et helt fundamentalt og sentralt prinsipp i det norske utdanningssystemet, nemlig gratisprinsippet. Men sannheten er at gratisprinsippet egentlig ikke gjelder. Som UiO-student er man allerede pålagt å betale 800 kroner, og det er forventet at man kjøper pensum til flerfoldige tusen – ofte opp mot 10.000 kroner, meldte Studvest i forrige uke.

Alle synes selvsagt det er kjipt å betale skatter og avgifter, og det er døvt å betale egenandel hos legen eller NRK-lisens. De pengene kan man alltids bruke på noe annet og mer egoistisk. Men sannheten er at dette er aktiv omfordelingspolitikk som til syvende sist kommer alle – og spesielt de som har minst – til gode. Studenter burde i alle tilfeller føle solidaritet med hverandre, og burde kunne godta å betale litt mer til fellesskapet.

At hver eneste krone i økt semesteravgift må tilfalle studentvelferden er en absolutt nødvendighet»

Så er også spørsmålet hva disse pengene går til. Vil de gå til å øke lønnen til SiO-direktør Lisbeth Dyrberg, eller til å finansiere økt byråkrati i Velferdstinget? Sammen med økningen i semesteravgiften, må det også gis helt klare retningslinjer for hva pengene skal brukes til, og hva de ikke skal gå til. At hver eneste krone i økt semesteravgift må tilfalle studentvelferden er en absolutt nødvendighet.

Jeg skal være den første til å vedgå at også jeg, riktig nok noe utilsiktet, ble en av gratispassasjerene på velferdstoget da jeg ble med i denne blekka og satt studiene på vent. Men selv om vi er usolidariske, er verken undertegnede anno 2016, «Julie» eller hen som «bare vil ha billigere Ruter-billett» det største problemet.

Husker du denne? Studietiden skal være grensetestende. Det er ikke alltid like lett å kombinere med fornøyde foreldre

«Tilgi dem ikke, for de vet hva de gjør», sa en kamerat i kjølvannet av forrige ukes Universitas. Men det er ikke her skoen trykker. Den trykker ved at det er så lukrativt, billig og enkelt å snylte på studentvelferden at tusenvis gjør det hvert år. Betal dine 3000 kroner i semesteret med glede, kjære student. For ingen, bortsett fra snikerne selv, liker gratispassasjerer.

Bonus: Markus Slettholm på sjekkern