Handlingsplan: Så kan det stikkes under en stol at AU selv oppfordret representantene til ikke å endre nevneverdig på handlingsplanen under revisjonen i høst, for nettopp å sikre kontinuitet i deres arbeid. Foto: arkiv
Handlingsplan: Så kan det stikkes under en stol at AU selv oppfordret representantene til ikke å endre nevneverdig på handlingsplanen under revisjonen i høst, for nettopp å sikre kontinuitet i deres arbeid. Foto: arkiv

Schrö­din­gers hand­lings­plan

Velferdstingets arbeidsutvalg skyver foran seg en handlingsplan de både tar æren for, og avstand fra.

Forrige uke stilte BI-studentene Carina Elise Godou og Pia Ottilia Danielsen det betimelige spørsmålet om hva arbeidsutvalget (AU) til Velferdstinget (VT) har gjort i året som har gått. Det som kunne ha blitt en spennende debatt, ble heller redusert til en oppvisning i arroganse fra AU og nyvalgt SiO-styremedlem Kaja Elisabeth de Ru om hvordan, når, hvor og på hvilke premisser man kan våge seg å kritisere dem.

Heldigvis kunne AU forsikre om at «det som har skjedd er enorme gjennomslag». At årsberetningen ikke synliggjør denne enorme politiske fremdriften, er visstnok ikke så farlig. Ifølge AU og de Ru er dette nemlig VTs feil, som har vedtatt en svært bredt formulert handlingsplan i utgangspunktet. Så kan det stikkes under en stol at AU selv oppfordret representantene til ikke å endre nevneverdig på handlingsplanen under revisjonen i høst, for nettopp å sikre kontinuitet i deres arbeid.

VT-AU: –⁠ La oss ta denne diskusjonen i Velferdstinget

For at AU står bak stort sett alt på handlingsplanen synes bare og trekkes frem der man faktisk har fått til noe. De har tross alt ikke vedtatt den selv.

Så får det bare være at det er AUs mandat å komme med informerte anbefalinger til VT. AU vet best hva som rører seg i SiO, og uten dem må VT utforme politikk i blinde. I 2017 fant forbløffende nok kun tre politiske saker veien ned fra SiO til VT, og alle tre er saker som behandles årlig. Den uhyre viktige gjennomgangen av SiOs hovedprioriteringer til budsjett ble videre lagt frem etter et fem timers langt møte. Ikke én tegnet seg til politisk debatt.

Godou og Danielsen: Vanvittig pengebruk tåkelegges av studentenes øverste tillitsvalgte

Betyr dette at det ikke var noen viktige politiske saker hos SiO i året som gikk, eller at AU og SiO ikke snakker sammen? Snarere tvert imot: Ivrige CV-byggere synes å løpe stafett fra AU til pengesekken SiO. Men hvem vil vel bite hånden som mater dem?

Dersom virkelighetsoppfatningen skurrer, så er det AU som ikke har gjort jobben sin.

Den hellige handlingsplanen kan tydeligvis også fravikes. For VT vedtok nemlig å stille seg bak NSOs studentkrav om 3000 studentboliger. I årsberetningen kommer det frem at AU tok seg den frihet heller å jobbe for å øke kostnadsrammen til studentboliger, noe avtroppende SiO-styreleder Gabrielle Legrand Gjerdset roste dem for på årets julebord. Gjerdset og SiO er nemlig selv tilhengere av denne strategien fremfor studentkravet.

Holien og Co kan ha hatt gode grunner til å prioritere dette, men mandat har de ikke. Slik de selv er så opptatte av i sine svar til BI-studentene: VT vedtar politikken selv.

Knut Oseid kommenterer: Velferdstinget er studentpolitikkens B-lag

Velferdstinget svarer: Nei, det er vi ikke

Tidligere politisk ansvarlig i AU, Kaja Elisabeth de Ru, er svært opptatt av at velferdspolitikken også skal komme morgendagens student til gode. Skjønt, ikke alle punktene i handlingsplanen bærer preg av å være rettet mot morgendagens studenter. Med ett år til rådighet, hvordan klarte de ikke å revidere tildelingskriteriene for studentforeninger de gir penger til (punkt 6), eller få SiO til å laste opp et standard eksempel på framleiekontrakt på sine hjemmesider (punkt 12)? Er det virkelig så hårreisende å spørre om?

Det mest bekymringsverdige er at AU latterliggjør BI-representantene ved å beskylde dem for å tilegne AU superkrefter, eller ha manglende virkelighetsoppfatning, når gjennomføringen svikter. Én ting er at de koster studentene masse penger, men AU er også VTs nummer én premissleverandør for politikk. Dersom virkelighetsoppfatningen skurrer, så er det Elisabeth Holien, Jeanette Viken, Fam Karine Heer Aas og Linn Skyum i AU som ikke har gjort jobben sin.