Et lunkent studentbudsjett – denne gangen med en overraskende tvist

Regjeringens slappe statsbudsjett gjør minimale grep for å reise heltidsstudenten.

Når statsbudsjettet kommer kan man i bunn og grunn copy-paste kommentarer fra tidligere år. Til tross for ørsmå lysglimt er også årets innslag heller lunkne.

Joda. Studentene får litt mer å rutte med. Opptrappingen til 11 måneder studiestøtte fortsettes, som forventet. Neste år kan vi skåle og feire enda litt mer etter eksamen i juni. Det er hyggelig, men vi er fremdeles langt unna målet om 1,5 G.

I tillegg har Siv Jensen roet ned på oljepengebruken i motsetning til tidligere år. Det er bra, for oljefondet er også våre penger. Om det først skal tas fra de fremtidige generasjoners sparekasse burde det i hvert fall dryppe på de rettmessige eierne.

Foreslår dramatiske kutt: Jussbuss og JURK fortviler

Der stopper den positive omtalen. For er det noe regjeringen viser mest av alt med årets statsbudsjett, er det at studentene ikke er deres prioritet, nok en gang.

Selv om det hvert eneste år er et skrikende behov etter flere studentboliger, legges det nå opp til en minimal økning av studentboligfinansiering. Totalt kommer tilskudd til 2200 nye studentboliger. Dette er en nedkjøling av byggetempoet sammenliknet med i år, og dette til tross for at regjeringspartiene faktisk gikk til valg på å øke utbyggingstakten av studentboliger og prioritere områder med «særlig press».

Mer om statsbudsjettet: Bygger 300 færre studentboliger enn ifjor

Ifølge Norsk studentorganisasjon (NSO) mangler det 14 165 boliger for at 20 prosent av Norges studenter skal bo i en studentbolig. Kravet er beskjedent, særlig med tanke på de enorme boligkøene hver eneste høst og pressede utleiemarkeder i byer som Oslo.

Men også utenlandsstudentene går en tøffere tid i møte. ANSA frykter at mange studenter i utlandet kan bli sittende igjen med over en million i studielån, mye takket være regjerings nye topplån. Å tilby mer støtte kun i form av lån, og ikke stipend, gir foreldrenes lommebok større betydning. Det er usosialt og gjør at flere kvier seg for å studere utenlands. Paradoksalt, når samme regjering ønsker mer internasjonalisering.

Les også! Bevilger 50 millioner kroner til prestisjebygg

Det mest interessante i årets statsbudsjett er likevel forslaget om å gi studenter flere økonomiske insentiver til å fullføre studieløpet. Dette gjennom å endre stipendandelen, den såkalte «konverteringsordningen», som gis etter fullførte studiepoeng fra 2019. I dag blir 40 prosent av studielånet gjort om til stipend.

Hva regjeringens forslag innebærer konkret er ennå uklart. NSO-leder Mats Beldo uttrykker likevel en viss begeistring over forslaget, noe som er pussig når mye tyder på at insentivet etter alt å dømme tilsvarer det beryktede «turbostipendet», høyrestudentenes våte drøm.

En slik ordning gir ekstra økonomisk premiering til studenter som fullfører utdanningen på vanlig vis. Selv om forslaget ikke sier noe om hvorvidt dette skal skje på normert tid, er det trolig dette som ligger som forutsetning.

Les mer: Regjeringen vil belønne studenter som fullfører på normert tid

Forslaget er naturligvis helt bak mål. En pengepremie lenge etter eksamen får ikke flere studenter gjennom studieløpet. De som allerede gjennomfører på normert tid trenger ikke en ekstra gevinst for å fullføre på planlagt tid. Man skal ikke belønnes ekstra for å gjøre det som forventes.

Og dersom tiltaket skal få flere umotiverte studenter til å fullføre utdanningen, vitner dette om en dårlig situasjonsforståelse av dagens studiesituasjon.

Det er et klart problem at kun 4 av 10 studenter fullfører på normert tid. Mange ser seg nødt til å jobbe nettopp fordi de ikke har nok å rutte med fra før. Studenter blir også syke eller sliter med motivasjon, eller gjør andre ting ved siden av studiene.

Ikke minst går utdanning i arv. SSB-tall fra 2017 viser at foreldre med lang høyere utdannelse får barn som fullfører i betydelig større grad enn barn av foreldre med kun grunnskoleutdannelse. Din sosiale bakgrunn ser altså ut til å bety mye, og det behøver ikke å være noe i veien studentens vilje. Det er dagens økonomiske og sosiale rammer under studietiden som hindrer heltidsstudenten fra å eksistere.

Laber satsning på boliger og studiestøtten gjør naturligvis lite for å bøte på disse rammene. Studenter må fortsatt nedprioritere studiene for å få endene til å møtes. Et mulig turbostipend til «flinkisene» er neppe redningen.

Å satse på tiltak som bygger opp ulikhet og kutte i det som utjevner studentenes økonomiske bakgrunn er en dårlig strategi fra regjeringen. Vi får krysse fingrene for en solid omkamp i revidert budsjett.