Jubelscener: Stemningen stod i taket på Chateau Neuf da valgresultatene fra fjorårets valg ble lest opp. Arkivfoto: Håkon Benjaminsen
Jubelscener: Stemningen stod i taket på Chateau Neuf da valgresultatene fra fjorårets valg ble lest opp. Arkivfoto: Håkon Benjaminsen

Derfor bør du stemme

Du trenger ikke å kunne noe studentpolitikk for å utgjøre en forskjell. Stem uansett.

Har du ikke satt deg inn i valgprogrammene til studentlistene? Er du usikker på hva som skiller A-lista fra Realistlista? Kanskje spør du også deg selv: Har det egentlig noe å si hvem som styrer?

Studentvalget har startet, men de færreste bryr seg. Mange føler nok også at de ikke har satt seg godt nok inn i politikken, og styrer derfor unna valget. Det bør ikke du gjøre.

I noen valg kan det være gode grunner til å la være å stemme. Har du ikke satt deg godt nok inn i hva de ulike partiene står for, kan du like godt velge sofaen i stortingsvalget. Stemmeretten bør benyttes med omhu.

Når det gjelder studentvalget er det annerledes. Der har oppslutningen en klar og tydelig egenverdi, og egenverdien kan kalles gjennomslagskraft.

Et studentparlament med 17 prosent oppslutning, slik den hadde i fjor (som faktisk er bedre enn på lenge, tidligere har den stundom vært under ti prosent), sliter med troverdigheten. Det sier seg selv. Det blir mye vanskeligere å få reelle gjennomslag når så få studenter bryr seg. Hadde parlamentet hatt 70-80 prosent av studentene i ryggen ville de hatt en helt annen tyngde i forhandlingene med universitetsledelsen.

Hvorfor bry deg med det? Universitetet i Oslo er god på mye, det er ikke vits å svartmale tilstanden i dag. Det er likevel åpenbart at mye kan bli bedre. Studieprogrammer preges av altfor mye frafall, mange forelesninger holder et uakseptabelt lavt nivå, campus er en spøkelsesby på kvelden og altfor mange studenter går gjennom et semester nesten uten oppfølging og tilbakemeldinger.

Men hva om jeg stemmer på en totalt useriøs liste, som vil gjøre hverdagen min kjipere, spør du kanskje?

Ikke bestemt deg ennå? Test hvilken studentliste som ligger nærmest ditt hjerte!

På godt og vondt er studentpolitikken preget av en stor grad av konsensus i flere viktige saker. Det er ikke like steile fronter slik som i voksenpolitikken. Parlamentet er i stor grad enige i saker som at det skal satses på psykisk helse, digital eksamen, podkaster av forelesninger og automatisk karakterbegrunnelse. Det er med andre ord ikke så mye å bekymre seg over.

Å stemme er dermed ikke bare et valg mellom ulike lister, det er også et valg om du vil gi studentrepresentanter mer makt i møtet med universitetet, ved å gi dem større oppslutning. Det bør være et enkelt valg. Det er nemlig ikke så mange andre som taler studentenes sak. Professorer og andre ansatte jobber ved universitetet over flere tiår og sitter på mye makt og påvirkningskraft på den måten. Studenter derimot, er her bare i korte perioder, før de pakker ned pensumbøkene og aldri ser seg tilbake. Derfor er det så viktig å ha en kontinuitetsbærer, som jobber med saker over lengre tid enn kun en bachelorgrad. Slik kan vi påvirke universitetet til å ta studenter på alvor.

Å stemme kan gjøres på nett og tar omtrent to minutter. Det er ikke så viktig hvem du stemmer på, det viktigste er at du stemmer.