Illustrasjon: Simen August Askeland
Illustrasjon: Simen August Askeland

Rettsbøller på drømmefabrikken

Løvenskiold-klanens arroganse sendte saken mellom Westerdals og studentene til retten. Skolens nye eiere bør stanse galskapen – og punge ut.

Vi har alle vært der. Plutselig ligger det noen titalls millioner kroner for mye på konto, innbetalt til deg i strid med loven, av unge studenter i den beste tro. Det eneste riktige er naturligvis å tviholde på pengene og utfordre studentene til å ta saken gjennom rettssystemet.

Heter du Løvenskiold og eier Westerdals er det slik verden fungerer. I august har Oslo tingrett derfor måttet sette av hele seks dager til å behandle 500 krav fra tidligere Westerdals-studenter – fordi skolen i årevis tok for mye betalt fra dem.

Nå er skolen solgt til Høyskolen Kristiania, og med på lasset følger kravene og rettssakene. Så i forhandlingene om oppkjøpet mellom Løvenskiold-selskapet Anton B Nilsen og Kristiania, må Kristiania-toppene ha spurt advokatene sine: «Hvor stor er egentlig sjansen for at selskapet vi kjøper vinner den kommende rettssaken?».

Sannsynligvis fikk de et nedslående svar. Høyskolen har nemlig en svært dårlig sak. Så dårlig at de bare burde bla opp, og spare seg selv og studentene for en kostbar og betent rettssak.

Westerdals hovedargument kan oppsummeres slik: Ja, vi brøt Universitets- og høyskolelovens regler om skolepenger, men nei, lovbruddet får ingen konsekvenser for studieavtalene mellom oss og studentene. Vi har fortsatt krav på pengene, og studentene var forpliktet til å betale selv om prisen var ulovlig høy.

Dette er saken: Fem spørsmål og svar om Westerdals-søksmålet

Løvenskiold tøyer alltid den rettslige strikken så langt de kan, og enda litt til. De er rettsbøller.

De mener altså at skoler kan inngå ulovlige lukrative studieavtaler, og likevel kreve inn penger etter dem. Ikke bare er dette etisk uholdbart, det er også en absurd tolkning av regelverket. Slike tolkninger skal, sier Høyesterett, ta hensyn til formålet med reglene og rimeligheten i den enkelte sak. Og formålet med skolepengereglene blir spilt helt over på sidelinjen hvis privatskoler sitter igjen med store pengesekker etter å ha tatt ulovlig høy pris. Det er heller ikke særlig rimelig at studentene, som ikke hadde forutsetninger for å sette seg inn i det kompliserte regelverket, blir stående ribbet tilbake.

Studentene var derfor aldri forpliktet til å betale de ulovlig høye summene. Og betaler du mer enn du er forpliktet til, vil du ofte ha krav på å få dette tilbake. Formuerettsekspert og UiB-professor Hans Fredrik Martinussen kalte saken et «ikke juridisk tvilsomt» skoleeksempel på en situasjon der tilbakebetaling skal skje.

Så kan du spørre, hvis saken er så klar, hvorfor blir det i det hele tatt rettssak? Det er fordi Westerdals inntil nå har tilhørt medlemmer av Løvenskiold-klanen, som i lang tid har demonstrert at de kun kjenner én løsning på livets mange problemer: Ta det til retten.

Den velbemidlede nikkersadelen er beryktet for å løse alle mulige slags konflikter med søksmål. De har gått til Høyesterett – hvor de tapte – for å slippe å fortelle offentligheten hvilke deler av Oslomarka de hugger ned, og for å slippe å bygge en liten sykkelvei rundt et kjøpesenter de tjente fett på. Løvenskiold tøyer alltid den rettslige strikken så langt de kan, og enda litt til. De er rettsbøller. De forsvarer og utvider sitt arvede imperium med nebb, klør og advokater – en praksis som står uendelig langt unna Westerdals påståtte kjerneverdier.

Leste du? Slik vil tidligere Westerdals-studenter bruke erstatnings-pengene sine

Men nå er det altså nye tider i praktbygget på Vulkan. Trond Blindheim, en middelaldrende reklamemogul, har kommet ridende med en djerv drøm om et privat universitet i hovedstaten. Høyskolen Kristiania har muligheten til å innlede en ny æra på drømmefabrikken. Alt de må gjøre er å bla opp. Studentene som ikke har latt seg skremme til forlik skal ha hele beløpet, og også erstatning for tapte renteinntekter. De som inngikk forlik burde i anstendighetens navn motta en sjekk på det mellomliggende beløpet.

Som de markedsføringsgeniene Kristiania-toppene er, forstår de vel at dette er en temmelig enkel måte å gjenreise Westerdals frynsete rykte på. I Kristiania-styret sitter Svein Stølens tilsynelatende studentvennlige prorektorkandidat Gro Bjørnerud Mo. Jeg håper hun bringer følgende beskjed til resten av ledelsen: Glem rettssaken. Make it rain!