Universitas mener: «Stakkars studenter»

Bunnivået på begrunnelsene for karakterer er pinlig lavt. I forrige uke skrev Universitas om tre studenter som fikk identiske svar da de ba om begrunnelser ved Institutt for spesialpedagogikk. Den siste uka har flere studenter delt sine svar fra sensor. Noen av disse består av to setninger med svada som kunne beskrevet de fleste besvarelser. For en skam!

Bakgrunn: Derfor får du elendige begrunnelser

Dette er dagens situasjon: Studenter bruker hundrevis av timer til å forberede seg til én eksamen. Så har tilbakemeldingen de får omtrent like mange tegn som en Twitter-melding. Skandale! Slik lyder den ene:

God beskrivelse av postpositivisme og konstruktivisme. Oppgave to virker litt ustrukturert, mens oppgave tre er noe kortfattet men tilfredsstillende besvart.

Hvilken karakter er dette? Er det en D, C eller B? Umulig å vite. Det eneste som er sikkert er at denne studenten gjorde en langt bedre jobb på eksamen enn det sensor gjorde i tilbakemeldingen.

Det største problemet er at det ikke finnes noen retningslinjer til hvordan en begrunnelse skal se ut. Det er verken gulrot eller pisk til stede. Kun sensors samvittighet står imellom en grundig og en ubrukelig tilbakemelding. Stakkars studenter!

Løsningen er å sette noen klare, grunnleggende regler for hva en begrunnelse skal være. Den må være en tydelig resonnering av hvordan sensor til slutt falt på en bestemt karakter, og som viser at karakteren er gjennomtenkt og ikke satt basert på magefølelse. I tillegg må begrunnelsen gi studenten en pekepinn på om det er grunn til å klage.

Dessuten må det få følger for sensor dersom hen ikke gjør jobben hen er betalt for. Studenter som gjør en dårlig jobb blir straffet med dårlige karakterer. Sensorer kan levere til stryk, men slippe unna med selv de verste prestasjoner helt uten konsekvenser. Det må det bli en slutt på.

Grundige begrunnelser handler om å ta studenten på alvor. Det fortjener vi!