Illustrasjon: Øivind Hovland
Illustrasjon: Øivind Hovland

Undervisningshysteriets bakside

Kvalitetsmeldingens undervisningsløft prioriterer økonomisk vinning over studentenes fremtid. Det er en tap-tap situasjon.

Bedre undervisning blir presentert som nøkkelen til en mindre middelmådig høyere utdanning i Norge. Nylig lanserte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen den etterlengtede kvalitetsmeldingen for høyere utdanning, som blant annet trekker fram god undervisning som en prioritering. Ifølge kunnskapsministeren har undervisning altfor liten prestisje i forhold til forskning, og en ny nasjonal konkurransearena er nok en gang løsningen.

Men hva med forskningen, skal den være mindre prestisjetung nå? En prioritering av undervisning fører nødvendigvis til en nedprioritering av andre deler av budsjetter og de ansattes kapasitet, og da kanskje særlig forskning. Dette er dermed en kortsiktig, kontraproduktiv og økonomisk motivert reform som svekker norske studenters sjanser i et internasjonalt arbeidsmarked. Forskningen er nemlig helt essensiell for å fremme norske universiteter, og dermed også norske studenters renommé.

Forskningen er vår inngangsbillett til det utenlandske arbeidsmarkedet.

Det anerkjente Times Higher Educations globale ranking av universiteter plasserte i 2016 UiO på en skuffende 136. plass. Det svenske Karolinska Institutt kommer på 28. plass, mens danskene har Universitetet i Aarhus på 98. UiO har likevel bykset frem fra 186. plassen i 2015. Denne forbedringen skyldes nettopp forskning: Vitenskapelig ansatte siteres oftere og UiO får et bedre «international outlook». Utviklingen må trappes opp og ikke bremses til fordel for undervisningssatsningen. Røe Isaksens løfter om økt internasjonalisering blir bare tomme ord når han overser et av de viktigste elementene for norske studenters konkurransedyktighet internasjonalt.

Når du søker et internship i en amerikansk tankesmie eller en internasjonal organisasjon kan universitetet du har gått på bety mer enn hvilke karakterer du har fått, ifølge Times Higher Educations. Hvis en grad på UiO skal være verdt noe må man vite hva UiO er. Dette bidrar forskningen til. Forskningen er vår inngangsbillett til det utenlandske arbeidsmarkedet.

Forskningen kommer studentene til gode også på andre måter. For hva er egentlig en god underviser? Fyren med en morsom PowerPoint, som geleider 500 studenter frem mot bestått eksamen? Eller en god veileder som hjelper frem gode masteroppgaver og doktorgrader? I tilfellet blir skillet mellom forskning og undervisning unaturlig: Den gode undervisningen er god nettopp fordi den er forskningsbasert.

Det økonomiske aspektet ved å gjøre forelesningen underholdende og bedre er åpenbart. Horder av studenter farter fort og effektivt gjennom pølsefabrikken og ut i arbeidslivet med et diplom i hånden. Undervisningssatsningen trekker naturligvis til seg flere studenter, noe som er svært gunstig for universitetene som får økonomisk støtte per student. Dette er en kortsiktig satsning som primært retter seg mot norske studenter.

Røe Isaksens gode intensjoner om at kunnskap skapes i samspillet mellom student og foreleser forblir tomme. Og selv om regjeringen riktignok satser på forskning, vektlegges den lønnsomme og matnyttige næringslivsforskningen. Her kan universitetenes grunnforskning være en motvekt, langt borte fra konkurransearenaer og tellesystemer. Nok en grunn til ikke å nedprioritere forskning, selv om undervisningsløftet virker mer kostnadseffektivt.

Hvis universitetene drives som bedrifter i et kompetitivt marked faller en viktig del av deres samfunnsoppgave bort; nemlig å fremme kunnskap for kunnskapens skyld.