Slappe studenter?: – Norske undervisere må innse at de er nødt til å konkurrere om studentenes dyrebare tid og engasjement. Hvis de skal klare det, må undervisningen bli bedre, skriver journalist Knut Ward Heimdal. Illustrasjon: Øivind Hovland
Slappe studenter?: – Norske undervisere må innse at de er nødt til å konkurrere om studentenes dyrebare tid og engasjement. Hvis de skal klare det, må undervisningen bli bedre, skriver journalist Knut Ward Heimdal. Illustrasjon: Øivind Hovland

Vi sover ikke, vi skrur!

Forelesernes dom over studentene vitner om lav selvinnsikt og dårlig dømmekraft.

«Dagens studenter er late».

Det var hovedbudskapet vi satt igjen med forrige uke da NOKUT la fram rapporten om hvordan undervisere i høyere utdanning evaluerer studentene. Et nær samstemt foreleserkorps veltet skylden over på studentene for den middelmådige kvaliteten på norsk høyere utdanning. Studentene er late, og alt var bedre før, ferdig snakka.

Det er godt å få en undersøkelse på bordet som fastslår forelesernes faktiske holdninger til studentene. Dessverre har ikke oppfatningene rot i virkeligheten.

Faktisk jobber dagens studenter like mye med studiene som studenter for 10, 20, og 30 år siden. Det viser grundige undersøkelser gjennomført av forskerinstituttet NIFU. Vi studerer heller ikke mindre enn våre europeiske medstudenter, vi ligger på gjennomsnittet. Altså er norske studenter verken latere enn forrige generasjon eller våre naboer. Det er direkte feil å hevde at alt var bedre før.

Underviserne er likevel misfornøyd med innsatsen vi legger ned i studiene våre. Greit nok. Mange kunne sikkert brukt mer tid på studiene enn det de gjør i dag. Men antakelsen om at dette skyldes latskap, er fullstendig på jorde. Flere undersøkelser viser at gode karakterer kommer et godt stykke ned på ønskelisten hos dem som ansetter. To tredjedeler anser det ikke engang som én av de fire viktigste kriteriene de vurderer kandidatene etter, ifølge en NIFU-rapport fra desember. Langt viktigere er arbeidserfaring og utdanningsnivå.

Det er altså helt rasjonelt å ikke overprioritere lesingen. Å bunkre seg inne på biblioteket med pensumbøkene i fem år gir dårligere avkastning på arbeidsmarkedet. Det er mye smartere å engasjere seg med noe annet som kan gi verdifull arbeidserfaring, kompetanse og sosiale nettverk. Norske undervisere må innse at de er nødt til å konkurrere om studentenes dyrebare tid og engasjement. Hvis de skal klare det, må undervisningen bli bedre.

For det er nettopp kvaliteten på undervisningen norske studenter er mest misfornøyd med, ifølge Studiebarometeret. Underviserne synes heller ikke å mene den er spesielt god. Bare én av fem undervisere anser deres egen pedagogiske kompetanse som en av de virkelig gode sidene ved studieprogrammet, ifølge NOKUT-rapporten. Likevel er det svært få – bare 16 prosent – som mener pedagogisk kompetanse er viktig å satse på. De vet altså at undervisningen er middelmådig, men ser seg ikke brydd til å gjøre noe med det.

Det underviserne derimot var fornøyde med, er egen faglig kompetanse. Utrolige 63 prosent mener dette er blant studieprogrammets beste sider. Dessverre hjelper det fint lite om undervisernes faglige kompetanse er aldri så god, hvis de ikke evner å videreformidle det på en tilstrekkelig måte. Få ting dreper lærelyst mer effektivt enn en dårlig forelesning.

Heldigvis skimtes det lys i det fjerne. I går fikk vi et innblikk i den etterlengtede stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning gjennom Kvalitetsmeldingen. Innen to år skal alle utdanningsinstitusjoner i sektoren etablere en ordning som belønner dyktige forelesere. Målet er å skape gode karriereveier også for forelesere, ikke bare for flinke forskere. Forhåpentligvis vil dette styrke undervisningens posisjon i akademia.

Fram til da vil studenter fortsette å skru sammen sin kjernekompetanse og samle erfaringer rundt det som engasjerer dem. Det vil i varierende grad involvere studiene.