Illustrasjon: Øivind Hovland
Illustrasjon: Øivind Hovland

Feiltolker tilstandsrapport

Kunnskapsministeren langer ut med grunnløs påstand om kvaliteten på høyere utdanning.

Under presentasjonen av Tilstandsrapport for høyere utdanning i forrige uke trakk kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen en rød tråd mellom frafallet i høyere utdanning og kvaliteten på den. Utspillet førte til en kraftig Twitter-storm mot ministeren fra flere hold. Blant kritikerne finner vi rektoren ved HiOA, Curt Rice, som hevdet at det kanskje nærmest er null sammenheng mellom kvalitet og frafall. Det kan virke som om ministeren trodde at han pekte på elefanten i rommet, men ikke innså at det var et speil før det var for sent.

Rapporten viser at 40 prosent av studentmassen ikke fullfører utdannelsen til normert tid. Ifølge nettavisen Khrono, starter halvparten av de som faller fra på et annet studie som de senere fullfører. Som med de fleste andre valgene i livet, må vi shoppe litt før vi vet hva vi egentlig vil ha. At noen hopper fra ett studie til et annet betyr ikke automatisk at det første studiet var av en lavere kvalitet, men at det rett og slett ikke falt i smak.

Hvis vi ser på de som i dag tar høyere utdanning, finner vi at stadig flere søker seg inn rett etter videregående skole. Antallet tenåringer i høyere utdanning har mer enn doblet seg de siste ti årene. Stadig flere i ung alder tar valg som vil ha konsekvenser for økonomi og arbeidsutsikter langt inn i fremtiden. Det er også selvsagt at noen som kommer rett fra videregående ikke helt kan vite hva som venter dem. Mange vil finne interesse for fagfelt de ikke ante eksisterte, men de aller fleste ser forhåpentligvis klokheten i å ta seg et friår eller to for å reise, eller kanskje jobbe med noe helt annet. På den måten vil de skaffe seg litt perspektiv før de velger hvor de vil videre i livet.

En annen faktor som kan påvirke det høye frafallet er hvilket grunnlag studentene har med seg fra videregående. Ifølge en rapport fra NIFU, utgitt i november i fjor, er ikke dagens videregåendeelever utstyrt med gode nok skrive- og leseferdigheter for høyere utdanning. Om store deler av studentmassen som i dag fyller forelesningssalene på universiteter og høyskoler rundt om i landet mangler grunnlegge egenskaper, kan vi ikke klage på kvaliteten på den høyere utdanningen.

Penger spiller også en rolle. Norsk studentorganisasjon (NSO) beregnet i 2015 at gjennomsnittsstudenten går med nesten 4000 kroner i underskudd hver måned om de kun lever på studiestøtte med lån. I perioder blir pengebehovet for stort, noe som kan føre til at deltidsjobben blir prioritert foran eksamen. Det er vanskelig å fokusere på langsiktige mål om du ikke har råd til å betale husleien neste uke.

Om Røe Isaksen vil at studentene skal komme seg ut i samfunnet som produktive medborgere så fort som mulig, så man han legge til rette for det. Ugrunnede påstander om kvaliteten på høyere utdanning faller litt kort når studentene har et skattekammer fult av dårlige rammevilkår som han kan forsyne seg av. Om han først letter på det finansielle trykket og sørger for at alle kommer seg ut at videregående med et jevnt og godt grunnlag, så er mye av jobben gjort. Det kan også hjelpe om han innser at det å prøve ut forskjellige retninger kun er en styrke. Fleksibilitet og evnen til å omstille seg er noe vi alle bør berømme og noe også ministre kan ha godt av.