En kjip idé

Det er bedre å styrke studiestøtten for alle studenter, fremfor å gi de mest privilegerte enda flere fordeler.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen åpnet på Høyres landsmøte for å gi et bonusstipend til studentene som fullfører bachelorgraden på normert tid. Forslaget minner mest av alt om en kjip bestefar som deler ut godteri og småpenger til favorittbarnebarna og lar de andre stå slukøret igjen.

Bonusordningen vil bli neppe bli noe mer enn en kransekaketopp til de studentene som allerede gjør det bra.»

Isaksen sier til NRK at det «for dårlig», og kaller det et «tap for samfunnet» at bare seks av ti studenter fullfører bachelorgraden sin på normert tid. Han ber studentene ta seg sammen, og for å bøte på statistikken lanserer han et ekstra incentiv – en god gammeldags gulrot for å få flere igjennom graden i tide. De som fullfører bachelorgraden sin skal belønnes med penger etter endt studieløp.

Det er lett å støtte slike gulrot-forslag, men når man gir særfordeler til en gruppe studenter er det samtidig en nedprioritering av resten. Bonusordningen vil bli neppe bli noe mer enn en kransekaketopp til de studentene som allerede gjør det bra. Det er grunn til å tro at mange av studentene som fullfører bachelor allerede er i ferd med å etablere seg i arbeidslivet når flinkis-premien skal innkasseres.

Isaksen er selv et lysende eksempel på hvordan man ved å sakke av på studieprogresjonen kan få utrettet mye bra. Ministeren var aktiv i politikken og fullførte ikke masterløpet på normert tid. Det er vanskelig å si om han hadde vært der han er i dag hvis det ikke hadde vært for at han deler av studietiden viet seg fullstendig til politikken.

I Danmark har regjeringen gått hardere til verks enn i Norge. Den såkalte fremdriftsreformen har vakt store reaksjoner blant studentene. Der er gulrota byttet ut med pisk. Der skal trege studenter røykes ut, blant annet ved bruk av innskrenkninger i studentenes rett til å ta permisjon, skjerpede krav til antall oppnådde studiepoeng hvert semester og fjerning av deltidsstudier. Også i et klasseperspektiv er det grunn til å tro at ordningen vil gi større fordeler til dem som har mest fra før. Studenter som får økonomisk hjelp fra mor og far kan lettere fullføre studiet til normert tid fordi de ikke trenger å jobbe ved siden av studiene. Det er ikke denne gruppen som har behov for mer penger. Derfor er det bedre å styrke studiestøtten for alle studenter, fremfor å gi de mest privilegerte enda flere fordeler.