Unødvendig hemmelighold

Også ubehagelige sannheter må frem i lyset hvis man skal ta åpenheten seriøst.

I fjor ble den forhenværende studentdrevne bokhandelen Akademika solgt til forlagshuset Vigmostad og Bjørke. Salget kom etter det som hadde vært flere tøffe år for bokhandelen. I 2012 tilførte Studentsamskipnadene i Oslo (SiO) og Trondheim, bokhandelens daværende eiere, totalt 45 millioner kroner til Akademika gjennom en såkalt emisjon. Samskipnaden i Oslo og Akershus stod for 27 av disse millionene. Dette er mye penger i studentsammenheng. Penger som kunne blitt brukt til mange gode studentvelferdsmessige formål. Derfor var Universitas naturligvis svært interessert i å få vite hvor mye bokhandelen ble solgt for i fjor. Men SiO ønsket ikke å gjøre salgssummen kjent for studentene, hvis interesse de skal ivareta. Det var og er en skandaløs avgjørelse. Journalist og medlem av Norsk Presseforbunds Offentlighetsutvalg forteller i denne ukas Universitas at han blir målløs av hemmeligholdet. Han har selvsagt rett i at salgssummen er av stor interesse for studentene, som gjennom studentdemokratiet skal styre SiO. Men studentenes åpenbare interesse i åpenhet rundt bruk av det som er deres penger, var tilsynelatende ikke et særlig tungtveiende argument for samskipnaden.

Les også: Akademika solgt for 12,8 millioner

Som i alle andre demokratier er åpenhet avgjørende for at studentdemokratiet skal fungere på en skikkelig måte. Men samskipnadene er ikke omfattet av offentlighetsloven, og da har pressen begrensede muligheter til å kreve innsyn i sentrale prosesser. Saken ville neppe kunne blitt håndtert på tilsvarende måte hvis samskipnadene også var omfattet av denne loven.

Nylig slapp SiO sitt årsregnskap. Basert på dette og tidligere regnskap har BI-professor Erlend Kvaals beregnet salgssummen til 12,8 millioner – under halvparten av det SiO spyttet inn i bokhandelen i 2012. Det er neppe behagelig for SiO, men også ubehagelige sannheter må frem i lyset hvis man skal ta åpenheten seriøst.