Neppe din studentleder

Skal studentlederne nå ut til flere, trengs det mer enn kjedelige og konsensuspregede debatter som går over hodet på den jevne student.

Til helgen skal Norsk studentorganisasjon (NSO) avholde sitt årlige landsmøte. Der skal den nye lederen for studentenes viktigste interesseorganisasjon velges. Lederen for alle landets studenter. «Din» nye leder. En leder med et gigantisk legitimitetsproblem.

Les også: Valg i Norsk studentorganisasjon: Lerøen mot Aarethun

Like sikkert som at det avholdes studentvalg hvert år, er det at det store flertallet av studentene gir blaffen i valgene. Det største medlemslaget i NSO er Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo. Der har det nylig vært studentvalg, med en oppslutning på 14 prosent. Når man vet hvor enkelt det er og hvor lite tid det tar å avlegge sin stemme på nett i disse dager, er det et patetisk resultat.

Realistlista ble valgvinneren med 26 prosent av stemmene ved UiO-valget. De skal ha skryt for at de, i motsetning til andre lister, faktisk evner å mobilisere en del av sine kjernevelgere. Men det burde ikke være mulig for en smal liste, som i hovedsak appellerer til studentene ved ett av Universitetets åtte fakulteter, å stikke av med seieren år etter år.

Les også: Stemmer over utmeldingsrett

Det er synd at det er slik. For i prinsippet er studentdemokratiet både viktig og nødvendig. Selvfølgelig skal studenter få være med på å bestemme over sin egen hverdag.

Likevel er det ikke til å komme utenom at studentpolitikerne fremstår som en irrelevant gjeng for de aller fleste av studentene de skal representere.

Debattene preges av et byråkratisert språk som er med på å fremmedgjøre studentene. Problemstillingene som tas opp blir ofte vel interne, og studentpolitikerne sliter både med å få gjennomslag, og med å tydeliggjøre seirene i etterkant. Det er ikke mye temperatur å spore i debattene heller. Det bør være et tankekors at ordvekslingen er langt friskere blant slitne og tilårskomne kommunepolitikere enn blant de formodentlig mer hormonelle og vitale studentene. Paternalistiske ordstyrere som griper inn ved den minste antydning til ufine kommentarer er med på å bidra til den trauste debattformen.

Les også: Grønn jubel etter studentparlamentsvalget: – Vi har truffet en nerve

Studentpolitikk er, som all annen politikk, like mye en øvelse i å engasjere, som å finne løsninger på spørsmål og problemer. Skal studentlederne nå ut til flere, trengs det mer enn kjedelige og konsensuspregede debatter som går over hodet på den jevne student.