Illustrasjon: Øivind Hovland
Illustrasjon: Øivind Hovland

Sensorer til stryk

Dagens sensurordning er en oppskrift på vilkårlighet.

Forestillingen om at karakterer blir gitt av kyndige og stabile sensorer har fått seg en stygg ripe i lakken. Den 25. februar skrev Universitas at to studenter, etter å ha klaget på sensuren, gikk fra karakteren B til stryk, og fra D til A. I etterkant har flere studenter delt lignende historier med oss. Dette tyder på at sensurklussen ikke bare er snakk om enkelthendelser, men en del av en større tendens.

Noen vil at debatten skal handle om hvorvidt sensor skal få vite hvilken karakter studenten klaget på i utgangspunktet. Men å snakke om blind sensur er et blindspor. Krisen ligger ikke i klageordningen, men hos sensorene selv. Klagekarakterene viser at dagens sensur har lav reliabilitet, det vil si at målingene er ustabile og upålitelige. Lav reliabilitet er grunn nok til å forkaste et forskningsresultat, og burde også være grunn nok til å vrake dagens sensursystem.

Lest denne? Den elleville toppkarakterbonanzaen gjør hele karaktersystemet ubrukelig

Den upålitelige karaktersettingen burde likevel ikke overraske noen. De fleste karakterer står og faller, tross alt, på én sensors vurdering. Den stygge hemmeligheten er at dette er en oppskrift på vilkårlig sensur, som kan sammenlignes med en studie av det israelske rettssystemet, der man så på hvilke søknader om prøveløslatelse dommerne godkjente (Danziger, 2011). Mønsteret forskerne fant er slående. Sjansen for å godkjenne en søknad varierer med tiden siden forrige måltid. Rett etter at dommerne hadde spist ble over 60 prosent av søknadene godkjent. Deretter sank denne prosenten gradvis ned til under 10 prosent fram til neste matpause. En mett og uthvilt dommer er langt mer generøs, enn en dommer som er sulten og sliten.

Sensorer blir også påvirket av hvilken rekkefølge de retter eksamensbesvarelsene i. En studie ga 336 lærere tre eksamener de skulle sette karakter på (Spear, 1997). En besvarelse fikk gjennomgående bedre karakter når lærere sensurerte den rett etter at de hadde satt karakter på en svak besvarelse. En svak besvarelse, på sin side, fikk enda dårligere karakterer når læreren nettopp hadde sensurert en god besvarelse. Med andre ord gjelder det å ikke levere inn eksamenen din rett etter klassens flinkeste.

«Samlet viser forskningen at karaktersetting påvirkes av tilfeldigheter som har lite å gjøre med kvaliteten på studentens arbeid.»

Samlet viser forskningen at karaktersetting påvirkes av tilfeldigheter som har lite å gjøre med kvaliteten på studentens arbeid. Sensorer er ustabile og påvirkelige som alle andre. I dag er det en stor fare for at karakteren din er et resultat av sensors blodsukkernivå og rekkefølgen i eksamensbunken.

Les også: Blind klagesensur – fra C til F

Dagens system tar dermed ikke studenten på alvor. Studenter rapporterer, ifølge studiebarometeret til NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen), at de i snitt jobber 35 timer i uka med studiene sine. I et studieår på ni måneder, er det totalt 1400 timer på lesesalen. Deler vi disse timene på antall tipoengs-emner får vi omtrent 230 timer per emne. All kunnskapen studentene har tillært seg i løpet av denne tiden skal deretter vurderes av én enkelt sensor under tidspress.

I dag sensurerer som regel faglærer eksamensbesvarelsene alene. Professor ved Høgskolen i Molde, Kai A. Olsen, har sagt til Universitas at sensuren «går som oftest bra», men muligheten for feil er noe større enn før blind sensur ble introdusert. Men hvordan vet vi at det som oftest går bra? Det kan vi ikke vite før vi får innsyn i klagekarakterene, i par med den opprinnelige karakteren. Et register burde opprettes slik at vi får oversikt over hvor regelmessig to sensorer vurderer besvarelser ulikt.

Dersom det skulle vise seg at karakterene ikke er reliable, burde sensurordningen endres. Emnekarakterer burde ikke gis på bakgrunn av én eksamen, og en sensur, alene. Flere testinger vil gjøre den endelige karakteren mer pålitelig, og gi studenter en rettferdig og pålitelig karakter.