Fornuftig helomvending

Det er ingen tvil om at det foreslåtte profesjonskravet ved Psykologisk institutt bidro til å gjøre vondt verre, i det som fra før av er en betent profesjonsstrid.

Hvis du skal ferdes til fjells gjør du lurt i å følge fjellvettreglene. Mange av disse reglene kan også med fordel følges i dagliglivet.

Les også: Helomvending i profesjonsstriden

I går kom et godt eksempel på fjellvettregel nummer åtte: «Vend i tide, det er ingen skam å snu». Psykologisk institutt hadde opprinnelig besluttet å ekskludere masterutdannede uten klinisk utdanning fra å kunne bli leder for instituttet. Det vakte sterke reaksjoner, både blant studenter og ansatte. Det er ikke vanskelig å forstå. Det som derimot var vanskelig å forstå, var hvorfor instituttet skulle kreve profesjonsutdanning av en administrativ leder.

Profesjonskampen mellom klinikere, altså de som kan behandle mennesker med psykologiske lidelser, og resten av de psykologutdannede har pågått lenge. I Norge har psykologer fått en sterk posisjon som yrkesgruppe, og det er lett å forstå at de ikke ønsker å miste sine privilegier. Men det er ingen tvil om at det foreslåtte profesjonskravet bidro til å gjøre vondt verre, i det som fra før av er en betent profesjonsstrid. Derfor er det svært fornuftig at instituttstyret i går besluttet å reversere forslaget, slik at også de uten klinisk utdannelse kan søke på instituttlederstillingen.