Komiske rentesvar

Mye tyder på at mer penger i kassa er regjeringens eneste motiv for å heve studielånsrenta.

Det var ikke den viktigste saken i årets statsbudsjett. Men poseavgiften var likevel blant postene som skapt mest rabalder. Avgiften ble en slags nødløsning for regjeringspartiene og støttepartiene som desperat trengte å komme til en enighet. Det ble tidlig klart at det eneste formålet med avgiften var å få budsjettet til å gå opp. Mye tyder på at mer penger i kassa også er regjeringens eneste motiv for å heve studielånsrenta.

Et rentehopp på 0,25 prosent er ikke oppsiktsvekkende i seg selv. Det er en av grunnene til at saken ikke har fått spesielt mye oppmerksomhet. Men beregninger Lånekassen har gjort for Norsk studentorganisasjon (NSO) viser at rentehevingen vil utgjøre 300 millioner kroner i året. Det er en stor sum å kreve av dem med studielån, og begrunnelsen for å heve renten bør derfor være god. Så hva er grunnen til rentehevingen?

Finansdepartementet har hevdet at renta heves som følge av økte driftskostnader og tap av lån, men det viser seg ikke å være tilfellet. I 2010 var disse postene totalt på 621 millioner kroner, mens de i 2013 utgjorde 602 millioner. Det har med andre ord ikke skjedd noen dramatiske forandringer som tilsier at renten skal heves. Hvorfor skal studielånet bli dyrere når begrunnelsen ikke stemmer, spør NSO-leder Anders Kvernmo Langset i denne ukas Universitas. Han mener det kan virke som at regjeringen bruker studielånsrenta til å finansiere andre prosjekter. Og det er mye som tyder på at han har rett i det.

Det er påfallende å se hvor unnvikende den politiske ledelsen svarer på spørsmål om saken. Kunnskapsdepartementet ønsker ikke å si noe, og Finansdepartementet gir heller ingen god forklaring. Når de studentøkonomiske gladsakene skal spres, får man derimot svarene på sølvfat. Men regjeringen bør ikke få både i pose og sekk.