Regjeringens kunnskapsproblem

Regjeringen, og spesielt Høyre, har lenge understreket viktigheten av en kunnskapsbasert politikk.

Les også: [- Forskere blir latterliggjort](1)

Utfordringene oppstår når den såkalt kunnskapsbaserte politikken viser seg ikke å være spesielt kunnskapsbasert. Et prakteksempel på dette er regjeringens forslag om å kutte i formueskatten. Her har regjeringen blitt drevet fra skanse til skanse av landets medier, med VG i spissen. I en grundig sak der avisen spør 20 ledende norske økonomer om temaet, er det bare tre av dem som mener at det er riktig å redusere og fjerne formueskatten på sikt.

Les også: Lærerløft savner støtte i forskningen

Det er ikke bare finanspolitikken som bør gås etter i sømmene. Hver gang det blusser opp debatt om nivået på norske lærere er Høyre raskt på plass for å vise til det såkalte lærerløftet som nå er i emning. Alle lærere skal gjennom en femårig utdannelse og en storstilt etter- og videreutdanning av lærerstanden er i gang. Men det finnes ikke noe godt forskningsgrunnlag som tilsier at lærerløftet faktisk vil gi bedre lærere.

Les også: Kunnskapssamfunnet er innen rekkevidde...

Les også: [- Politikken overser forskningen](4)

– Det å bare fylle på med mer fagkunnskap har liten effekt, sa forsker Joachim Caspersen ved Nordisk institutt for studier av forskning, innovasjon og utdanning (NIFU) til Universitas i vår.

Men lærerpåfyllet, som vil koste flere hundre millioner kroner, er i gang, enten det hjelper eller ei.

Forskning peker ofte i flere retninger, og den vil aldri kunne gi svar på alt. God forskning gir politikerne muligheten til å treffe velfunderte valg basert på et skikkelig faktagrunnlag, men forskningen skal ikke styre politikken. Å være på kollisjonskurs med forskningen er en ærlig sak. Men når politikerne er det, bør den kunnskapsbaserte retorikken legges på hylla.

Les også: Når retorikk trumfer kunnskap