Masterpresset

De ekstra årene som tilbringes på skolebenken, er år som ikke tilbringes i en relevant fulltidsjobb. Og det er faktisk på jobben at du lærer å jobbe.

Debatten om den såkalte mastersyken har gått siden BI-professor Linda Lai introduserte begrepet i Dagens Næringsliv i fjor. Hun mener at for mange tar mastergrad i Norge, og at mange arbeidsgivere søker etter folk med mastergrad til jobber der den er overflødig. Hun advarte også mot overkvalifiserte masterkandidater som mistrives i sin første jobb.

Les også: Eksplosiv mastervekst

«Det er ofte lurt for den enkelte student å ta en ’unødvendig’ mastergrad. Men lurt for samfunnet er det ikke»

Likevel flokker studenter til masterstudiene som aldri før. Ferske tall fra SSB viser en vekst på hele 35 prosent de siste ni årene. NHO reagerer oppskriftsmessig på utviklingen i ukas avis, og krever at norske myndigheter tar grep. Norsk studentorganisasjon har helt rett når de svarer at NHOs medlemsbedrifter må ta sin del av ansvaret. For det er faktisk ikke lett å få en interessant jobb uten mastergrad, verken i næringslivet eller i det offentlige. Derfor vil det ofte være lurt for den enkelte student å ta en «unødvendig» mastergrad. Men lurt for samfunnet er det ikke.

Da Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) lanserte sin kandidatundersøkelse i juni, «friskmeldte» de samtidig Norge fra mastersyken. Undersøkelsen viser at behovet for masterkandidater er stort, og at de fleste får seg jobb ved endt grad. Sykdomsbildet er imidlertid mer komplisert. For hva sitter samfunnet og arbeidsgiverne egentlig igjen med etter de ekstra årene med utdanning? De færreste som tar mastergrad, ender opp som forskere. Langt flere ender opp som generalister i yrker der de kunne gjort en like god jobb om de begrenset seg til en bachelorgrad.

Det er lite som tyder på at vi får et mer kompetent samfunn når stadig flere utsetter sin inntreden på arbeidsmarkedet. Ofte vil effekten være den motsatte. For de ekstra årene som tilbringes på skolebenken, er år som ikke tilbringes i en relevant fulltidsjobb. Og det er faktisk på jobben at du lærer å jobbe.