Debattkneblerne

Er du tilhenger av en informert offentlig debatt? Selvfølgelig er du det. Det samme er forhåpentligvis ledelsen ved både Høgskolen i Oslo og Akershus og Universitetet i Oslo. Likevel bidrar begge institusjonene til å svekke debattens kår.

Mye av det viktigste som skjer i det offentlige, foregår i det skjulte. Universitetet i Oslo sender ikke ut pressemeldinger når interne ubehageligheter avdekkes. Som når de ved en feiltagelse la ut personnumrene og karakterutskriftene til en rekke jusstudenter, og dermed brøt personopplysningsloven, slik Universitas skrev i semesterets første utgave. Denne uka kan du lese mer om at [Datatilsynet nå krever «umiddelbare grep»](1), for å hindre at lignende feil skjer igjen. Vi fikk ingen pressemelding om det heller.

Ofte er det slik at de eneste som kjenner til slike saker ønsker at sakene aldri skal se offentlighetens lys. Det er forståelig. Det er ikke gøy å tabbe seg ut, og enda mindre festlig blir det når tabben synliggjøres for alle og enhver.

Heldigvis finnes det måter å skaffe informasjonen som ingen vil dele. Offentlighetsloven gir alle muligheten til å be om innsyn i korrespondansen mellom offentlige organer. Denne korrespondansen loggføres i postlister, som egentlig skal oppdateres fortløpende. Men realiteten er ganske annerledes.

En gjennomgang Universitas har gjort viser at halvparten av dokumentene i Høgskolens postjournal i uke 33 var mer enn én måned gamle. Tilsvarende tall for UiO er på 20 prosent. I gjennomgangen ble det funnet dokumenter med dokumentdato helt tilbake til 2006. UiO kjøper kommunikasjonstjenester fra Gambit for inntil én million kroner i året, blant annet får de hjelp til mediehåndtering og omdømmebygging. Kanskje noe av pengene kunne ha gått til å styrke journalføringen i stedet?

For hva hvis noen av de åtte år gamle dokumentene kunne kastet et nytt lys over viktige fremtidige beslutninger ved Universitetet? Da ville ingen fått vite noe om det før det var for sent. Og en offentlig diskusjon som kunne endret sakens utfall, ville aldri funnet sted.

I denne ukas avis gir gravejournalist Vegard Venli og generalsekretær Arne Jensen i redaktørforeningen Høgskolen i Oslo og Akershus og Universitet i Oslo det glatte lag for den trege journalføringen. Praksisen forsurer ikke bare tilværelsen til pressefolk som ønsker gode saker. Den svekker også den offentlige debatten, og hindrer at viktige prosesser blir drøftet i en arena som er tilgjengelig for alle.