No taxation without representation

Du betaler 70 kroner i året for medlemskapet ditt i Norsk Studentorganisasjon. Sammen med dine felles Oslo-studenter betaler du ca 4 200 000 kroner til studentenes nasjonale interesseorganisasjon. På landsmøtet sitt forrige helg, valgte NSO seks mennesker til å sitte i organisasjonens arbeidsutvalg. Ingen av dem kommer fra en utdanningsinstitusjon i Oslo. 60 000 studenter har ingen representasjon i ledelsen til Norges største og viktigste studentorganisasjon.

Vanligvis er det folk fra utkantskommuner med én veikro, samfunnshus og et fåtall mennesker som klager over at de er dårlig representert. Det spesielle i denne saken er at det er det største studentmiljøet, med flest mennesker og som bidrar mest økonomisk, som ikke er representert.

Du som bor i den byen med de høyeste leieprisene, og størst press på antall nye studenter hvert år, er ikke representert i det daglige arbeidet til den nasjonale studentorganisasjonen du betaler nesten en tredjedel av driftstilskuddet til. Snakk om å snu tradisjonelle interessemotsetninger på hodet.

Folk prater mest med de som de kjenner best fra før, og bryr seg mest om stedet de kommer fra, i dette tilfellet studiebyen sin. Det er det vanskelig å komme unna.

Ingen representasjon fører til passivitet. Hvorfor skal oslostudentene bruke penger på en nasjonal studentorganisasjon som de ikke er en del av ledelsen til, når de samme pengene lokalt hadde gitt mange flere resultater som betyr noe i hverdagen til den enkelte?