Rektor uten tillit

Den siste utviklingen i sagaen om høgskolefolket rullet videre forrige uke da studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) sa nei til høgskoleledelsens universitetsplaner. Studentenes tillitsvalgte gjør helt rett i å gå i mot disse planene. Det er ingenting som tilsier at de to største gruppene ved høgskolen, bachelor- og profesjonsstudentene, kommer til å få en bedre studiehverdag hvis de går på et universitet i stedet. Snarere tvert i mot. Studentparlamentets nei er i tråd med interessene til studentene de representerer.

«Toverud ignorerer studentenes meninger, og avslører dermed at hun gir blaffen i deres interesser.»

I en kommentar sier HiOA-rektor Kari Toverud Jensen at hun tar vedtaket alvorlig, men at det ikke kommer til å få noen betydning for ledelsens planer. Toverud ignorerer studentenes meninger, og avslører dermed at hun gir blaffen i deres interesser.

I tillegg angriper HiOA-rektoren legitimiteten til sitt eget studentparlament. Parlamentet består i følge henne bare av bachelorstudenter (noe som er direkte feil), og hun vil heller høre hva masterstudenter og doktorgradsstipendiater mener om universitetssatsingen. Studentenes innvendinger avfeier hun altså med den begrunnelsen at studentene ikke har lang nok utdannelse til å være meningsberettigede.

Svaret viser en tvers gjennom udannet rektor, en rektor som ikke har lært akademias første bud: Det er argumentets kraft som avgjør debattene, ikke vitnemålsutskrifter.

På spørsmål om hun har tillit til rektoren sier studentparlamentsleder Liv-Kristin Korssjøen at «Jeg har tillit til at Jensen tar beslutninger som er til det beste for institusjonen og studentene, og at hun tar studentenes ønsker, behov og krav på alvor.» Den tilliten fortjener ikke rektoren. Toverud Jensen viser nettopp at hun verken tar studentenes ønsker, behov eller krav på alvor. Den lojaliteten studentpolitikerne viser HiOA-rektoren blir på ingen måte gjengjeldt. Da bør studentene ta av silkehanskene og svare med samme mynt.

I valgkampen som gjorde henne til rektor stilte Toverud Jensen med parolen «akademisk frihet, åpenhet, raushet og respekt«. De lovordene kan studentene på Høgskolen i Oslo og Akershus se langt etter. Ledelsen har ikke gitt noen gode svar på studentparlamentets spørsmål. Da er det nærliggende å tro at rektoratet rett og slett ikke har gode svar.

Studentparlamentet ved HiOA må gå i front for å stoppe prosessen som truer med å kjøre som en dampveivals over bachelor- og profesjonsutdanningene. I det minste burde de gå rett ut og si at Toverud Jensen ikke er den riktige personen til å være rektor for studentene ved landets største høyskole. Det viser hun helt tydelig selv.

Toverud Jensen har tidligere vist at hun er ute av stand til å håndtere høgskolens problemer. I fjor høst forsøkte hun å bløffe seg ut av anklager om forskningsjuks med en tilsvarende arroganse. Både når det gjelder anklagene om forskningsjuks og universitetssatsingen mangler Toverud Jensen «fingerspitzgefuhl«. Verken hun eller ledelsen rundt henne klarer å legge fram overbevisende argumenter for hvorfor de gjør som de gjør. For eksempel er det ingen som har svar på hvor mye universitetsplanene kommer til å koste, eller hvor mye de har kostet hittil. Det er vanskelig å forutse hva det å gå på «Universitetet i Oslo sentrum» vil bety for dagens høgskolestudenter. Men det er ingenting med den nåværende satsingen som tilsier at studietilbudet vil bli bedre.

Toverud Jensen sitter som rektor på landets største høyskole. Der sitter hun blottet for enhver tillit. Studentene bør mobilisere for å få henne kastet.