Stolthet og fordom

Noen ganger er det eneste riktige å legge seg flat og innrømme skyld. I saken om lektorstudenten Ola Vassli burde Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitet i Oslo (UiO) og dets leder, Sølvi Lillejord, ha gjort dette for lenge siden.

I et leserbrev til Universitas den 2. februar hadde Lillejord sjansen til å legge ballen død. Hun kunne valgt å svelge sin egen og instituttets stolthet, og komme med en etterlengtet offentlig beklagelse for måten Vassli har blitt behandlet på. Det klarte hun ikke. Isteden prøvde hun å tie saken i hjel ved å unnlate å nevne Vassli med et ord.

Saken til Ola Vassli har vært en lang og makaber affære. I fjor høst ble han utskjelt ansikt til ansikt og hengt ut i media av vitenskapelig ansatte på ILS. Feilen han gjorde var å gå ut i Universitas og kritisere PPU-utdanningen for å være virkelighetsfjern og irrelevant i forhold til hverdagen ute i skolen.

Behandlingen Vassli har fått av ILS er av det slaget som de fleste av oss nok ikke trodde forekom ved norske universiteter. I stedet for å ta den faglige debatten, virket det som om utdanningsideologene på ILS var mer interesserte i å gå rett i strupen på Vassli og diskreditere ham til ikke å være meningsberettiget. Der i gården er det tilsynelatende slik at studenter ikke er kvalifiserte til å mene noe om verken studiet sitt eller deres framtidige yrke.

Nylig uttalte Vassli til Universitas at om han kunne valgt om igjen, så ville han holdt kjeft. Skal det virkelig koste så mye å komme med legitim, faglig kritikk av et institutt ved landet største utdanningsinstitusjon? Og enda mer skremmende er beskjeden denne saken sender til andre studenter som er misfornøyde med studiet sitt: hold kjeft og føy deg, ellers tar vi deg!

At ILS fortsatt bruker ufine hersketeknikker mot Vassli, fikk vi nylig prov på da saken på ny kom ut i lyset med artikkelen «– Jeg burde holdt kjeft» i Universitas den 26. januar i år. Der så Vassli tilbake på bråket med PPU-saken, og Sølvi Lillejord fikk sjansen til å komme med et tilsvar. Lillejord nektet imidlertid å la seg intervjue på vanlig måte og svarte kun per epost, slik at journalisten ikke kunne komme med oppfølgingsspørsmål. Uka etter skrev hun det nevnte leserbrevet til Universitas.

Lillejord klager i leserbrevet over at debatten i for liten grad har «ivaretatt konkrete forslag til forbedringer av den faglige kvaliteten og innholdet i lærerutdanningen». Hvis det er dette Lillejord ønsker seg, så hadde det kanskje vært en idé å ikke sable ned lektorstudenten Ola Vassli til å begynne med. Å komme med et slikt forslag nå er en uhyrlig frekkhet fra hennes side.

Det virker i det hele tatt som om Lillejord og ILS ikke ønsker å forstå, eller makter å ta innover seg, hva denne saken egentlig handler om. Det er skremmende å se hvilke holdninger som rører seg blant noen av dem som er med på å forme læreryrket, et av de viktigste yrkene vi har. ILS bør komme med en skikkelig, offentlig unnskyldning til Ola Vassli. Det er den eneste verdige måten å få denne saken ut av verden på.