Kjør fagdebatt!

Fraværet av fagkritikk er bekymringsverdig. Det finnes mange kanaler der utveksling av meninger foregår, men det er lite samarbeid mellom studentene og vitenskapelige ansatte for å skape en mer levende studentoffentlighet. I dag virker det som om alle lever i sine lokale og lukkede institutter og driver fagkritiske seminarer som dessverre ikke alltid er reelt tilgjengelig for alle interesserte.

Vi savner debatter som får en til å sette pensumbidragene i perspektiv. Synspunkter som gjør deg i stand til å dele kunnskap og lære fra hverandre. En gjensidig utveksling av erfaringer som ikke bare foregår i kollokviegruppene, men som involverer på tvers av fag og fakulteter.

En større åpenhet vil ha flere gevinster, og visse stemmer i den store stillheten kan spores, slik som Preben Z. Møller, Leonard Ibsen og Johan Brox. Sosiologen Møller har ertet på seg en del feminister etter hans bok «Pen søker trygg. Hvordan kvinner undertrykker menn.» Litteraturstudenten Ibsen har startet en stor debatt om forfatterstudiet i Bø, og samfunnsøkonomistudenten Brox turte å ta opp en sentral fagdebatt i Universitas nummer 20 ved å etterlyse en mer historisk dimensjon i samfunnsøkonomien. Brox fikk til og med svar fra sin professor, Halvor Mehlum. Dette er dessverre unntaket heller enn regelen, og mange studenter har meninger som ikke kommer lenger enn til kompisene rundt lunsjbordet. Disse meningene må lokkes frem og følges opp av inspirerende tilsvar fra vitenskapelige ansatte.

Morgenbladet er et eksempel på en avis som hver uke leverer glitrende bidrag til offentlige diskusjoner om akademia og forskning. All ære for det. Men mer fagkritisk debatt i studentmedier er også påtrengt, særlig debatter som bringer studenter og vitenskapelige ansatte tettere sammen. Det virker som om akademikere kvier seg for å delta i debatten på studentenes egne arenaer. Leserinnlegg eller kronikker fra din egen professor er dessverre en sjelden vare å se i studentmediene. Og det er særlig skuffende å se at det er noen grupper som er nesten totalt fraværende i fagdebatter i studentoffentligheten. Hvor er teologene, EU-forskerne og ikke minst naturviterne? Studenter med minoritetsbakgrunn savnes også. Det er dessverre merkelig få som tar ordet, noe som er rart ettersom det finnes dyktige folk som kunne ha beriket studentoffentligheten. Universitetet i Oslo er et flerkulturelt universitet som bør dyrke frem andre stemmer enn bare Ola og Kari.

Kritikk og debatt rundt eget fag har ofte relevans for andre fag, og en offentlig utfoldelse av dette gir mulighet til å nå ut til bredere kretser. Mange studenttillitsvalgte gjør en god jobb for studentoffentligheten, men potensialet er likevel stort for å skape mer fruktbar dialog om fagenes kår, også fra de som ikke innehar en tittel og er valgt på en programerklæring. Den dialogen må snart komme i form av mange offentlig ordskifter der vitenskapelige ansatte utfordrer og blir utfordret av studentene.

En god studentoffentlighet er avhengig av et mangfold av debattaktører og viktige temaer. Vi får håpe at debatten tar seg opp og kommer ut av det lukkede rom.