Jeg har en kompis. Han har tweedjakke og tjukke brilleinnfatninger, og kunne like gjerne ha røkt pipe, men han gjør det ikke, det er jo helsefarlig, han er jo et forbilde. Kompisen min er en man ser opp til. Hadde han hatt besteforeldre igjen, kan du være sikker på at han hadde besøkt dem en gang i uka, helst på søndager, og han hadde syntes det var oppriktig hyggelig, selv med gul kamfer.

Kompisen min er en av de som ble fan av Obama i 2004, han har backpacket i Bhutan - det lukkede kongeriket - og han holder med fotballklubben Crystal Palace. «Du velger ikke klubben, det er klubben som velger deg», sier han, og jeg lytter, nikker og er nødvendigvis helt enig. Jeg vil også være sånn, en sånn som ikke er medgangssupporter, men som går sin egen vei med egne sko, og har han noen gang lånte fjær, er han snar med å levere dem tilbake.

Kompisen min har tid til frivillig arbeid ved siden av studiene. Han blogger om glemte kriger og lidelser, han skriver fra hjertet, og engasjementet er på ingen måte er påtatt, snarere noe iboende og ektefølt, slik bare de beste av de beste opplever det. Applaus får han stadig, og stadig er han ydmyk.

Kompisen min ljuger ikke for å imponere damer. Han spiller ikke gitar, i hvert fall ikke på nachspiel, og skulle han gjort det så hadde han ikke spilt Idyll. Det er liksom en klisjé, dette med Idyll, men de som er i Idyllen bryr seg ikke, de har det jo så fint. At han selv er en klisjé ser imidlertid ikke ut til å plage han nevneverdig, siden han uansett bare er seg selv, og dersom det ikke skulle være nok, sukker han, så får det bare være. Han har lest Joyce og Homer, og mener Dostojevskijs figur Raskolnikov er mer lik oss enn vi vil innrømme, noe som egentlig bør være en advarsel om at alle mennesker potensielt har et destruktivt indre.

Kierkegaard har sagt at misunnelse er skjult beundring. Men jeg legger ikke skjul på noen ting - jeg mener alle burde bli mer som ham. Problemet er bare at han ikke finnes, kompisen min, men samtidig eksisterer han blant alle jeg kjenner, som summen av et puslespill av egenskaper og verdier. Men om han hadde eksistert, i levende live, så kunne vi ha vært venner.