FØRSTEPLASS: Ola Vågsholms Climball kom på førsteplass i en designkonkurranse påberegnet vannleker i Köln. I virkeligheten er denne modellballen 3,5 meter i diameter, og meningen er at flere personer skal holde ballen i balanse mens det klatres på den.

Jeg har nylig begynt å jogge igjen. Paradokset er at når jeg tar meg en slik tre-runder rundt Voldsløkka før John Stewart går på klokka fem over ni, blir jeg så fysisk oppskjørta at jeg må drikke noen pils for å få roet ned pulsen igjen hvis jeg skal ha en sjanse til å få sove.

Det er omtrent ti år siden jeg sist gjorde noe sånt med særlig innlevelse. Jogging altså. Høydepunktet var nok da jeg satte skolerekord på 3000-meter på videregående. 12 minutter eller noe. Det er ganske fort. Og ellers så trente jeg stort sett hele tida. Jeg har var innom fotball, håndball, volleyball, skihopping, langrenn, friidrett og basket. Jeg var i det hele tatt en friskus, og jeg hadde livet foran meg.

Et sted på veien ble jeg for kul for å jogge. Jeg ble for kul for trening generelt, og nekta aktivitet. Jeg begynte å leve etter etos som «løper kun når jeg har snuten i hælene» og «svetter kun når jeg puler», og lo hånlig av enhver som ikledde seg joggesko. Og jeg hang med folk som også var for kule. Vi mistet liksom fullstendig perspektiv, og til slutt mobbet vi folk som drakk vann eller spiste frukt fordi det var for tett ved trening.

Etter en del ad hoc kalkulering har jeg kommet frem til at jeg i perioden fra jeg var 7 til jeg ble 17 (min aktive periode) så løp jeg i snitt 20 kilometer per uke og drakk kanskje i snitt 2 øl per uke. Fra jeg var 17 til jeg ble 27 (min inaktive/kule periode) er det snudd på hodet, så da har jeg omtrent 2 kilometer løping i snitt i uka, og 20 øl. Dette gir meg et gyllent snitt på 10/10 i disse 20 årene fra skoleklar alder og frem til nå.

Nå som jeg går inn i en ny periode, den som skal føre meg frem mot middagshøyden, den der jeg ikke lenger er for kul for noe som helst, er altså dette formelen jeg bygger livet mitt på. 10/10. Formelen som skal holde meg i form. Det er viktig å holde seg i form. Men det er også viktig å kunne ta seg en fest i blant. 10/10-regelen er en harmonisk og god regel som oppfordrer til likevekt og moderasjon.

Så nå belønner jeg jogging med pils. Eller omvendt. En kilometer er lik en pils. Jeg trenger ikke nødvendigvis gå i null hver uke, jeg kan spare opp. Jeg kan for eksempel jogge masse et par uker slik at jeg kan ta en skikkelig helg på fylla. Eller jeg kan stikke på fylla en hel del og «spare opp» kilometre som skal jogges. Men da er det lett å spare seg til fant.