Jeg var aldri ute natt til første mai før etter at jeg strengt tatt burde sluttet å være ute natt til første mai, og når jeg en gang var ute natt til første mai, var det for å ødelegge andres opplevelse av å være ute natt til første mai, løpe rundt og tømme ølbokser, justere egoer, og nøre opp under min egne tilsnekne, men formidable selvtilfredshet. For jeg hater natt til første mai. Jeg hater den natten og jeg hater natt til syttende også, men igjen liker jeg dagen etterpå ganske godt, med is og bråk og gamle triste mennesker som sitter hjemme og følger barnetoget på TV og det hele. Første mai har jeg mindre til overs for, jeg ser liksom ikke helt nytten men den slags, men Syttende, med sine psykotiske korpsmødre, legitim isfråtsing, full som en dupp før to og trøtt som et spebarn før fem - makeløse greier.

Skjønt, det finnes skår i gleden, som når russen starter tidlig og avisene starter enda tidligere enn russen igjen, fordi de plutselig har noen viktige spørsmål om nasjonal identitet å stille. Du vet. Den derre debatten som rimer på fnagg.

Ullevål Hagebys multikulturalistiske skribentlag mot samtlige av byens innvandrere - eller det virker i hvert fall sånn, Jesus Kristus, Maria, PerAabel og de hellige sju skattene. For byens innvandrere vil bare se, du vet, sånne norske - det vil si, om man ser bort ifra FN sitt og samenes. Det er ingen som tør å kødde med samene, og det i seg selv er jo nok til å få en til å grine. Mens byens tolerante har på sin side utviklet et merkelig behov for å kunne peke ut alle innvandrerne i toget. Ting er i grunnen snudd litt på hodet. Og barna har vi ikke sett noe til, men det er kanskje like greit - skulle egentlig bare mangle at de ga plent faen i den slags. De som kanskje har et sterkest forhold til det hele er de gamle triste menneskene som sitter hjemme og følger debatten på TV. Gode greier. Men de har i utgangspunktet ikke sjans til å plukke ut annet enn rødt, hvitt og blått i mylderet på skjermen. Så det er vanskelig å få øye på vitsen.

Men, om noen barn skulle føle seg berørt av alt tullet, har jeg et forslag. Legg det Norske hjemme. Og det pakistanske. Og i hvert fall FN sitt. Ta med deg et hvitt et. Veiv det høyt og stolt, som for å si: «Vi gir opp. Dere har ødelagt moroa».

Et tips til: Hold deg inne natt til første mai.