Vi velter ut av t-banen og småspringer til Zoologisk museum, som utallige ganger før. Det er nittennittitre, vi er tjuefire elleveåringer fra klasse 4b på Lindeberg skole som kjenner museet ut og inn. Museet er en gammel kjenning, vi har vært her på klassetur flere ganger og mange har dratt hit med familien utenom skolen. I dag er Holden Caulfield med, han tenker som oss: I knew that whole museum routine like a book. Som vanlig deler vi oss inn i grupper på to og to, vi bestemmer hvem vi vil samarbeide med, så alle bestevenner finner hverandre og begynner på arbeidsoppgavene før læreren har fått åpnet munnen.

Vi løper opp trappa forbi hodene til kafferbøffelen og grantgasellen på veggen. I andre etasje venter dyregeografisk sal med dyr fra neotropisk region, palearktisk region, orientalsk region. I get very happy when I think about it. Even now. Senere, ved glassmonteret med fisker trykker vi på knapper for å belyse de ulike artene, vi kaster lys over den småflekkete rødhaien, ser nærmere på dvergulka og grønngylten. Boy, that museum was full of glass cases. Som i fjor og for fem år siden står brunbjørnen fortsatt på to, med blikket rettet mot lavskriken i treet. Gaupa balanserer fortsatt på greinen, munnen har stivnet i et snerr, tennene er spisse. Vi ser på en av de få utstoppede geirfuglene, men får aldri se den i live, det får ingen se igjen. De to siste geirfuglene ble slått i hjel av fangstmenn på Island i 1844.

Certain things they should stay the way they are. You ought to be able to stick them in one of those big glass cases and just leave them alone. På vei ut av museet har jeg blitt en amerikabison og du en gaffelbukk. Mens vi løper rundt i botanisk hage blir vi forfulgt av en tykkhornsau med bolleklipp og lysende Nike-sko, bak neste sving lurer en blåøyd svarthalehjort med Levis 501-jeans og regulering. Ingen vet hva de har i vente når læreren har blitt utnevnt til Alaska-elg og elevsrådslederen har blitt et moskusfe. Men likevel. Nobody’d be different. The only thing that would be different would be you. Not that you’d be so much older or anything. It wouldn’t be that, exactly. You’d just be different, that’s all. Eller hva, Holden?