; "<b>KOLOSSALT:</b> Russiske universitet imponerer ofte frå utsida. Går ein inn kan tilhøva visa seg å vera hellar tvilsame. FOTO: DANIEL KRUCZYNSKI, CREATIVE COMMONS.")
KOLOSSALT: Russiske universitet imponerer ofte frå utsida. Går ein inn kan tilhøva visa seg å vera hellar tvilsame. FOTO: DANIEL KRUCZYNSKI, CREATIVE COMMONS.
Her er det dyrt å studera gratis
Det russiske samfunnet er gjennomsyra av korrupsjon. I eit slikt system slepp heller ikkje studentane unna.
«Politikarane vil ikkje ha høgt utdanna elitar som utfordrar dei. » Sergej Sokolov, viseredaktør i den russiske opposisjonsavisa Novaja Gazeta.
– Utdanningssystemet vårt er todelt. Ved dei private utdanningsinstitusjonar er det svært dyrt å studera, ved dei offentlege er det gratis, forklårar viseredaktør og leiar for etterforskingsavdelinga i Novaja Gazeta, den viktigaste opposisjonsavisa i Russland, Sergej Sokolov.
At det offentlege utdanningssystemet er gratis ser imidlertid ut til å vera ei sanning med modifikasjonar, noko Sokolov er smerteleg klar over. Ifølgje The Daily Telegraph betalar russarane årleg kring ein milliard amerikanske dollar i smørjing i utdanningssektoren, og 36 prosent av innbyggjarane i landet har vore involverte i dette.
Vil ikkje i militæret
Sokolov skuldar mellom anna eit skakkjørt militærvesen for tendensen.
– Unge ynskjer ikkje å tenestegjera i militæret. Dei taper eit år av liva sine, og tilhøva i militæret er grusomme. Soldatar vert mishandla og i verste fall drepne.
For å sleppa verneplikta søkjer mange seg til høgare utdanning, fortrinnsvis i det offentlege systemet. Dermed aukar etterspurnaden etter studieplassar, og inntakskrava aukar. Sokolov trekkjer òg fram låge lærarløningar som ein del av forklåringa. Ein lærar i Moskva, ein av dei dyraste byane i verda, tener mellom 3600 og 4000 kroner i månaden. Denne kombinasjonen fører til at mange lærarar tilbyr å avleggja opptaksprøver på vegne av studentane mot betaling, og at mange studentar er villege til å betala for det.
Universitas har vore i kontakt med russiske studentar ved fleire utdanningsinstitusjonar i landet, og dei fortel om ulike erfaringar. Somme har aldri vore borti korrupsjon, andre fortel om lærarar som tilrår «støtteundervisning» om ein slit med pensum, sjølvsagt mot betaling.
Det å betala stikkpengar lét ikkje til å vera nokon stor terskel å overstiga for russarar flest.
– Ein må forstå at i Russland finn ein korrupsjon overalt. Det startar når foreldre treng barnehageplass til ungane sine, seier Sokolov.
– Betalar for lette spørsmål
Maria Razmyslovich er russisk, men flytta til Noreg då ho var 15 år gamal. Ho studerer internasjonale studiar ved Universitetet i Oslo og er no på utveksling ved Det statlege instituttet for internasjonale relasjonar i Moskva, kjend som MGIMO-universitetet.
– Personleg har eg aldri betalt stikkpengar på universitetet i Russland og eg har aldri fått eit slikt tilbod, seier ho.
Ho kjenner derimot til andre som har betalt opptil fleire tusen kroner for betre karakterar.
Razmyslovich trur stikkpengar er mest utbreidd i mindre byar og ved små utdanningsinstitusjonar, og skuldar måten utdanningssystemet er bygd opp på for korrupsjonen. Ho stiller seg òg kritisk til kvaliteten i utdanninga, og meiner undervisarane har for stor makt.
– Når du studerer samfunnsfag i Russland, som eg, lærer du fakta i staden for årsakssamanhengar. I tillegg finst det ingen lærebøker som dekkjer pensum heilt, slik at du er nøydd til å sitera dine eigne professorar når du skal avleggja eksamen. Er du sikker på kunnskapane dine har du ikkje noko å frykta, men det finst truleg få som er så sikre rett før eksamen, seier ho.
Ho fortel at den som ikkje er villeg til å betala risikerer at professoren stiller vanskelegare spørsmål i ein munnleg eksamenssituasjon.
– Samstundes vil dei som har betalt få ekstra lette spørsmål, eller til og med verta bedne om å gjenfortelja «eit eller anna dei har forstått i faget». Då misser ein sjølvsagt insentiv til å gjera noko som helst på ærleg vis, seier Razmyslovich.
Problem heilt til tops
Også Sokolov meiner kvaliteten i utdanningssystemet er for låg.
– Politikarane vil ikkje ha høgt utdanna elitar som utfordrar dei. Det dei treng er arbeidarar og undersåttar, seier han.
Det finst døme på at undervisarar har fått ordre om å straffa studentar som protesterer mot regimet og at akademikarar har vorte tvungne inn i «Forente Russland», partiet til tidlegare president og noverande statsminister Vladimir Putin.
Det er forventa at Putin på ny vert president etter valet i mars neste år. Makta tenderer til å følgja personar heller enn formelle posisjonar i Russland, og mange reknar med at det sidan førre val er Putin som de facto har site med makta, sjølv om Dimitrij Medvedev har tent som president.
I april i fjor signerte Medvedev eit antikorrupsjonsprogram, noko han var rosa for internasjonalt. Sokolov har ikkje tru på korkje presidentmakta til Mevedev eller på anti-korrupsjonsarbeidet hans. Han oppsummerer situasjonen slik:
– Putin gjekk aldri av. Det er sterke røter for korrupsjon i Russland. Det er Putin som har bygd opp systemet, og han kjem ikkje til å kjempa mot seg sjølv.
Ingrid Eidsheim Daae5 kommentarer
Med tanke på antall studenter som studerer i Russland, er ikke en milliard dollar så mye når man fordeler det per person.
"Når du studerer samfunnsfag i Russland, som eg, lærer du fakta i staden for årsakssamanhengar. I tillegg finst det ingen lærebøker som dekkjer pensum heilt, slik at du er nøydd til å sitera dine eigne professorar når du skal avleggja eksamen." - Studerte selv i England, hvor vi aldri hadde en lærebok som dekket pensum, og ofte hadde vi ingen lærebøker i det hele tatt.
Føler denne artikkelen er ute etter å skape et negativt bilde av høyere utdanning i Russland. Veldig ubalansert og fremstår svært subjektiv.
Artikkelen har utvilsomt noen viktige poenger, men retter man et kritisk blikk på det norske utdanningssystemet (universiteter og høyskoler) oppdager man også der mye korrupsjon.
Hva mener du med det, Vasja? Eksempler mottas med takk. Hvis denne artikkelen taler sant, kan neppe norsk korrupsjon i høyere utdanning måle seg med det som finnes i Russland.
Selvsagt er norsk korrupsjon av en annen karakter enn den russiske. Det er tross alt snakk om to ekstremt ulike kulturer. Men siden Nina er så takknemlig for eksempler skal hun få det:
1) Hvilke studenter lykkes i det norske utdanningssystemet - og hvordan?
2) Hvordan får folk stillinger/privilegier i norsk akademia?
3) Hvor transparent er et gjennomsnittlig norsk universitet/høyskole? Hvordan er det med innsyn og kontroll med det som foregår der?
Jeg kunne nevnt flere, men disse tre er en god begynnelse. For øvrig glimrer artikkelen over med mangel på kildekritikk, og diversifisering av kildene. Likevel betviler jeg ikke at artikkelen belyser et alvorlig problem. ALLE som har vært i Russland vet at landet (og dets utdanningssystem) lider av massiv korrupsjon. Men man må ikke lulle seg inn i den selvbedragerske vrangforestilling at slikt ikke forekommer i Norge.
Til Nina (som sikkert er typisk god fordi hun er norsk), som leter etter eksempler på korrupsjon i UH–sektoren i Noreg (man skiller her gjerne mellom korrupsjon med litt fancy make –up og den mer "horete" varianten).
Nedenfor gis Nina noen velkjente eksempler på "fancy designed" korrupsjon i statlig sektor i Norge (særlig ved UH –sektoren:
1) Stillingsutlysninger. Verst er utdanningsstillinger (stipendiat) og vitenskapelige stillinger (postdoc) (stillingsomtale forberedt på forhånd for en bestemt kandidat: søkere med høyere og attraktiv kompetanse forbigås, om nødvendig vha. "dirty tricks"). Middelmodighet blomstrer, reproduseres og resirkuleres videre i systemet. Stor grad av selvimmunisering og selvsensur regulerer adferden innad i systemet.
2)Saksbehandlingen v/tilsetting er pill råtten: intet meritokrati og/eller faglig dyktighet/kompetanse. Det avgjørende er gjerne maktnettverk av maktmennesker i nøkkelposisjoner som tildeler hverandre privilegier. Kun kandidater med lokale, norske referanser fra samme miljø der stillingen er utlyst kommer i betraktning.
3) Manglende rekruttering/utdanningsstillinger og vitenskapelige stillinger: utenlandske referanser fra prestisjetunge fagmiljøer teller ikke, avgjørende er kun NORSKE gjerne fra samme miljø. Ofte ansettes familiemedlemmer og/eller slekt (nepotisme).
4) Bedømmelseskomiteens - som i visse miljøer består bare av en maktperson i nøkkelposisjon - beslutning vedrørende ”forhåndsgodkjent” kandidat kan kan formuleres som ”han er en god mann” (samme for hunnkjønn), meaning: "han er lojal, han er vår puddel." Det var bisken sin, det :)
