Få unge brukte stemmeretten

Valgdeltakelsen under årets stortingsvalg var i følge de ferskeste tallene på kun 74,1 prosent.

– Det er ille at valgdeltakelsen er så lav. Jeg tror vi må helt tilbake til 1924 for å finne lavere tall, sier pensjonert valgforsker Helge Seip.

– Jeg ville stemme, men fikk ikke tid, sier ex.phil.-student Even Vaa (20).

Medstudent Marius Berge (22), som brukte stemmeretten sin, ser oppgitt på kameraten.

– Posten ligger bare 100 meter ned i gata, så det er en dårlig unnskyldning, mener han.

Synkende deltakelse

Synkende valgdeltakelse har vært en tendens siden sekstitallet. Med noen få unntak har deltakelsen gått ned for hvert valg.

– Vi har sett en sterkere nedgang blant yngre velgere enn blant resten av velgermassen, sier Seip.

Tallene for valgdeltakelse etter årsklasser under årets stortingsvalg vil ikke være klare før om et par ukers tid.

– Det eneste jeg kan si nå er at valgdeltakelsen blant førstegangsvelgerne er lav, sier statsviter og konsulent i MMI Kristin Hoff.

For mye show

Vaa tror han hadde anstrengt seg mer for å få stemt dersom han hadde vært sterkere engasjert i politikk.

– Problemet er at det er vanskelig å skille mellom partiene. Da blir det lett å utsette valget slik at det til slutt er for sent, sier Vaa.

Vaa mener politikerne er for dårlige til å få frem budskapet sitt, og at hovedvekten ligger på show i steden for innhold.

– Å se Stoltenberg danse i gaten er stygt. Det gir meg ikke lyst til å engasjere meg i politikk, sier han.

De to kameratene synes den lave valgdeltakelsen er skremmende, men at informasjonen rundt forhåndsstemmingen kunne vært bedre.

– Jeg trodde jeg trengte valgkortet mitt, men det eneste som var nødvendig var legitimasjon. Hadde jeg visst det, ville det vært lettere å få stemt i tide. Jeg glemte nemlig valgkortet hjemme, sier Vaa.