FOLKELIG BEGREP: –«Å slite psykisk» er et helt folkelig begrep som brukes til mye forskjellig. Jeg vil vel foretrekke «å ha det vanskelig», altså å kutte ut det pseudomedisinske leddet. Men «psykisk» har jo blitt et ord som mange gjerne vil bruke, kanskje nettopp for å  få den medisinsk-aktige effekten, sier psykolog Peder Kjøs.
FOLKELIG BEGREP: –«Å slite psykisk» er et helt folkelig begrep som brukes til mye forskjellig. Jeg vil vel foretrekke «å ha det vanskelig», altså å kutte ut det pseudomedisinske leddet. Men «psykisk» har jo blitt et ord som mange gjerne vil bruke, kanskje nettopp for å få den medisinsk-aktige effekten, sier psykolog Peder Kjøs.

Psykolog Peder Kjøs: Kritisk til frem­stil­lingen av SHoT-tallene

– Å hevde at hver fjerde student sliter psykisk er helt meningsløst. Det flater ut begrepet totalt, sier psykolog Peder Kjøs.

Tallene fra Studentenes helse – og trivselsundersøkelse (SHoT), som ble publisert tidligere i år, maler et rimelig dystert bilde av studentenes psykiske helse. Det har blant annet ført til sjokkoverskrifter som «hver fjerde student sliter psykisk».

Psykolog Peder Kjøs, blant annet kjent fra TV-serien «jeg mot meg», mener imidlertid at man ikke skal se så mørkt på det. Han er kritisk til hvordan undersøkelsen blir presentert og advarer mot det han kaller en raus og inkluderende bruk av «psykisk helse»-begrepet.

–⁠ Det ville vært høyst oppsiktsvekkende om hver fjerde student slet psykisk, sier psykologen og fortsetter:

–⁠ Da ville det vært en annen stemning på Blindern, for å si det sånn.

SHoT-undersøkelsen: Tre av ti studenter har alvorlige psykiske plager

–⁠ Sårbart skjema

Delen av undersøkelsen som omfatter psykisk helse tar i bruk skjemaet HSCL-25 som brukes til selvrapportering for å dekke psykiske plager. Kjøs peker på at metoden er sårbar for endringer i måten å svare på, samtidig som han medgir at det er vanskelig å se for seg en annen måte å måle studentenes psykiske helse på.

–⁠ Selvrapportering er greit, men man kan ikke fortolke det på samme måte som en blodprøve. Det er et subjektivt uttrykk og må tolkes ut fra det.

«Det ville vært høyst oppsiktsvekkende om hver fjerde student slet psykisk. Da ville det vært en annen stemning på Blindern, for å si det sånn.»

Peder Kjøs, psykolog

Psykiater Arne Thorvik er i utgangspunktet positiv til arbeidet som har blitt gjort i undersøkelsen, men sier seg likevel enig med Kjøs.

–⁠ Man skal være forsiktig med å sykeliggjøre hele studentmassen utfra SHoT-tallene, sier Thorvik.

Han viser til at selv om studentene skårer høyt på symptomplager, er det erfaringsmessig under halvparten av de som i følge modellen burde være psykisk syke, som faktisk får en diagnose ved nærmere kartlegging.

Les også: «Emma» sine plager var «for store» til at SiO kunne hjelpe henne

–⁠ Kliniske begreper brukes ukritisk

Tallene fra undersøkelsen viser en betydelig økning i antall studenter som oppgir å ha alvorlige psykiske plager. Kjøs peker på flere mulige forklaringer på økningen, for eksempel at studenter graderer egne problemer høyere nå.

–⁠ En annen ting man kan tenke seg er jo en endring i populasjonen blant studentene.

Han utelukker imidlertid ikke at studenter faktisk har det verre.

–⁠ Det er en mulighet for at det er reelle endringer.

Kjøs og Thorvik tror imidlertid at forståelsen av begrepet «psykiske plager» har endret seg, og at det er en viktig faktor.

–⁠ Johan Borgen skrev en epistel på 70-tallet om at ordet «deprimert» konsekvent var i ferd med å erstatte alminnelige ord som «trist», «nedfor» eller «tiltaksløs», sier Thorvik.

Kjøs mener også å se en trend hvor kliniske begreper brukes ukritisk.

–⁠ Tidligere anerkjente man at «studietida er tøff, det er vanskelig, og man er usikker på om man klarer det fordi det er så høye krav», men nå putter man den forklaringen inn i et større narrativ, sier Kjøs, og utdyper:

–⁠ Man blir mer opptatt av at dette blir vondt for meg enn at det er en krevende og vanskelig verden.

Kjøs tror denne utviklingen kan være uheldig fordi det kan invitere til en tanke om at man må trenger tiltak for en rekke ting.

–⁠ Det er krevende å gå på universitet, man kan ikke ha tiltak for det. Man kan selvfølgelig legge til rette innen rimelig grad, men det vil alltid være krevende å prestere på et så høyt nivå som universitetet.

På toppen: Teologisk fakultet kom dårlig ut av SHoT-undersøkelsen, og havnet på både alkohol-, rus- og ensomhetstoppen

Normalisering av psykiske plager

Peder Kjøs peker også på at økt åpenhet rundt psykisk helse kan være en bidragende faktor til flere rapporterte psykiske plager. På spørsmål om hvorvidt han ikke selv har bidratt til denne normaliseringen gjennom programmet «Jeg mot meg», ler han litt tørt:

–⁠ Ja, det er jo vi som har ødelagt ungdommen.

Han tenker seg litt om, før han fortsetter:

–⁠ Men, jeg vil jo ikke si at det er åtte psykisk syke i programmet. Jeg vil si at det er åtte ungdommer som står i en vanskelig situasjon. Man skal være forsiktig med å sykeliggjøre naturlige aspekter ved det å være menneske.