Ikke fornøyde: Ledelsen vil blant annet få fokuset vekk fra kun å skrive master, for å gjøre historiestudentene mer rustet for arbeidslivet.
Ikke fornøyde: Ledelsen vil blant annet få fokuset vekk fra kun å skrive master, for å gjøre historiestudentene mer rustet for arbeidslivet.

Studenter kritiske til omlegging av histo­rie­master

–⁠ Dere lærer bare én ting. Dere lærer å skrive masteroppgaven, sa Tor Egil Førland til studentene som torsdag hadde møtt opp for å høre hva slags planer instituttledelsen har for å endre på utdanningsløpet.

I vår satt ledelsen ved instituttet ned en gruppe med et oppdrag om å se på hvordan masterprogrammet og innføringsemner på bachelorprogrammet skal legges opp. Særlig på master blir det lagt opp til store endringer.

På møtet, som ble satt opp etter at studenter syntes de hadd fått dårlig informasjon om prosessen, presenterte Førland sine tanker om hva programmet bør være.

–⁠ I tidenes morgen hadde masterprogrammet bare en oppgave. Da masteroppgaven ble innført med studiereformen i 2003, ble det bestemt at den skulle være på maksimalt 60 studiepoeng. For å holde fast med mest mulig av det gamle hovedfaget, lagde historikeren en del emner som kunne støtte opp om masteren, forklarer Førland.

–⁠ Er det nødvendig?

Dette mener Førland altså fører til at masterstudentene bare har lært å skrive en masteroppgave. Nå vil han lage en utdanning som gjør studentene mer forberedt på den virkelige verden.

Kritikken haglet fra studentene i salen.

–⁠ Hvorfor ser du et behov for disse endringene? Spør en student.

–⁠ Jeg tror at folk som bare kan én ting blir mindre brukbare enn de som kan flere, svarer Førland.

–⁠ Er det bare negativt? Parerte en student.

– Å være mindre brukbar er i hovedsak negativt. Ett av utgangspunktene våre er en undersøkelse som sier at HF-studentene har vanskeligere enn andre for å få en jobb de ikke er misfornøyd med.

–⁠ Ok, det er ikke hva som blir kommunisert fra HF-administrasjonen, svarer studenten.

Husker du PSI-striden? Studentene og instituttledelsen føler seg overkjørt

Like stor master

Masteroppgaven skal, etter planen, være 60 studiepoeng som i dag, men det blir vurdert å også la studenter som ønsker det skrive en oppgave på 30 poeng. Førland viser til at studenter ved gode universiteter ellers i Europa gjerne skriver mindre masteroppgaver.

Å være mindre brukbar er i utgangspunktet negativt

Tor Egil Førland

En annen student er bekymret for at det blir vanskelig å gjøre alt skikkelig, når man fremdeles skal skrive en 60 poengs master, samtidig som det blir innført nye oppgaver og et bredere pensum. Førland svarer at hvis de bruke mer enn tiden som fremdeles vil bli satt av til master på prosjektet sitt, jobber de for mye med det.

Les også: HF-gutten må tenke seg om og holde kjeft

Førland understreker at i arbeidslivet må ting leveres til korte frister, og forklare komplisert stoff på få sider. De fleste, mener han, vil aldri igjen skrive noe liknende som masteroppgaven, og dessuten er det til større nytte uansett å kunne mange temaer enn å ha gravd seg ned i ett enkelt.

Delte meninger

Selv om de fleste som snakker er kritiske, ser også noen positivt på endringene. Blant dem er Maurisio Flores, Svein Langetveit og Pål Østberg i Studentutvalget.

–⁠ Sjansen for at det går veldig galt er liten, og vi får en større bredde, sier Flores etter møtet.

Langetveit og Østberg er enige. De tror mange på master er kritiske, men tror ikke at de som snakket høyt på møtet utgjør noe representativt utvalg.

De er imidlertid enige med andre studenter i at det har blitt gitt for dårlig informasjon så langt.

Uenighet på PSI: Mer enn en dyr samtalepartner

Lover bot og bedring

Førland lover bedre informasjon, og kommenterer slik til studenter som er misførnøyd med informasjonen som har blitt gitt kommenterer han slik:

–⁠ Her har jeg en fin eufemisme: Dette er uheldig. Det trenger ikke skje, og bør ikke skje. Heldigvis har vi ikke kommet langt.