Vinner: – Jeg har alltid vært nysgjerrig på India, sier Lise Bjerke.
Vinner: – Jeg har alltid vært nysgjerrig på India, sier Lise Bjerke.

Bærekraftige masteroppgaver:

Får 10.000 kroner fra UiO

Hungersnød, fødselsskader og lysforurensning er temaene for årets «beste bærekraftige masteroppgaver».

Tre heldige studenter kan i år skryte av å ha skrevet de beste masteroppgavene om bærekraft, en årlig pris som utdeles av Universitetet i Oslo. I tillegg til heder og ære kan prisvinnerne også se frem til 10.000 kroner hver, en høytidelig invitasjon til UiOs årlige festmiddag, samt en invitasjon til å delta på et formidlingsarrangement.

Vektlagt originalitet

Årets jury har bestått av prorektor Gro Mo Bjørnerud, viserektor for forskning og internasjonalisering Åse Gornitzka og professor i statsvitenskap Dan Banik.

Juryen har i sin begrunnelse vektlagt hvordan masteroppgavene synliggjør og bidrar til kunnskap om hvordan bærekraftsmålene kan nås, i tillegg til formelle kriterier som oppgavenes originalitet, teoretiske og analytiske kvaliteter og overføringsverdi.

Årets prisvinnere er Lise Bjerke, Erling Fjeldaas og Salma Ahmed Eljailani Ahmed.

Les også: Anundsen brukte 14 år på å fullføre studiene

–⁠ Stort paradoks

Lise Bjerke ble uteksaminert fra Senter for utvikling og miljø i vår og har skrevet masteroppgaven «Targeting food insecurity of ʼIndians on the moveʼ: Access to foodsecurity entitlements among internal migrants in Bangalore».

I oppgaven skriver hun om hvordan faktorer som feilernæring og hungersnød skaper hindringer for bærekraftig utvikling i India.

–⁠ Jeg har alltid vært nysgjerrig på India – et land som vi i Norge stort sett ikke kan så veldig mye om, på tross av landets størrelse og innflytelse. India har innført en lov som gjør nok mat til en rettighet for alle indere. Likevel bor 1 av 5 av verdens underernærte i India, rundt 190 millioner mennesker. Det er et stort paradoks og en utfordring som må møtes om bærekraftsmålene skal oppnås, forteller hun.

Fikk du med deg denne? Vi står uten relevant master

I oppgaven sammenlignet hun befolkningens tilgang til ulike støtteordninger hvor hun tok utgangspunkt i et matrasjoneringsprogram, en skolematsordning og et program som delte ut mat gjennom lokale helsesentre. Her oppdaget Bjerke at indere som flyttet på seg ikke alltid fikk tilgang til de offentlige støtteordningene som sikret retten til mat.

Av disse var det rasjoneringsprogrammet som migrantene slet aller mest med å få tilgang til.

–⁠ Jeg fant ut at mye av forklaringen ligger i at rasjonene deles ut ved hjelp av målretting mens de to andre er universelle, sier hun, og legger til at målretting innebærer at det bare er de som er fattige som får hjelp mens de universelle ordningene er åpne for alle.

«Det blir nok også råd til en bedre indisk restaurantmiddag»

Lise Bjerke, prisvinner

Nå har Bjerke fått seg jobb som førstekonsulent ved Senter for utvikling og miljø ved UiO hvor hun jobber med kommunikasjon og forskningsstøtte. Hun håper å bruke prispengene til å trykke opp flere kopier av oppgaven.

–⁠ Det blir nok også råd til en bedre indisk restaurantmiddag.

Les også: Mastermareritt

Vinnere: Erling Fjeldaas og Salma Ahmed Eljailani Ahmed.
Vinnere: Erling Fjeldaas og Salma Ahmed Eljailani Ahmed.Privat

Skader under fødselen

Medisinstudenten Salma A. Eljailani Ahmed tar i sin masteroppgave for seg levevilkårene til kvinner i Sudan og peker på de psykiske, fysiske, økonomiske og sosiale utfordringene som «obstetric fistula», eller «fødselsfistel» medfører.

Fødselsfistel er skader som oppstår i underlivet som resulterer i unormal forbindelse mellom to hulorgan. Hvert år får omlag 50 000 til 100 000 kvinner påvist slike skader, og det antas at rundt 2 millioner kvinner lever med lidelsen.

–⁠ Kvinnene i vår studie opplevde en lang og komplisert fødsel og endte i de fleste tilfellene opp uten barn, forteller hun.

Ahmed, som selv har bakgrunn fra Sudan, har lenge hatt et sterkt ønske om å forbedre kvinners levekår. Hun har bestemt seg for hva hun skal bruke prispengene til.

–⁠ Jeg skal bruke pengene til å publisere forskningsresultatene i en anerkjent journal slik at det kan være tilgjengelig for forskere og helsepersonell i Sudan og rundt omkring i verden, sier hun.

Les også: –⁠ Masterstudenter straffes for praktikantopphold

–⁠ Underkommunisert tema

Den nyutdannede juristen Erling Fjeldaasʼ oppgave handler om regulering av lysforurensing i norsk rett. I sin begrunnelse peker juryen på at Fjeldaas i sin oppgave referer til flere av bærekraftsmålene blant annet punktet om å sikre god helse og fremme livskvalitet.

–⁠ Da det gikk opp for meg hvilket problem lysforurensing er og at det er fullstendig underkommunisert, visste jeg med en gang at jeg måtte få en juridisk avhandling på bordet om det, sier han.

Fjeldaas har gjennom hele studiet arbeidet med klima og miljøutfordringer gjennom studentorganisasjonen Concerned Students Norway, og har dermed vært godt oppdatert på miljørett. I oppgaven kom han frem til at det ikke fantes noen direkte regulering av lysforurensning i dagens lovgivning, verken på lovnivå eller på forskriftnivå. I tillegg undersøkte han hvorvidt regulering av lysforurensning var et utbredt problem i norske kommuner.

Fikk du med deg denne? Flyreisekrangel mellom studentpolitikere

–⁠ Det kom inn mange klager til kommunelegene og til plan- og bygningsetatene. En kommune vedtok for eksempel å pålegge retting av belysningen ved en fotballbane ved å innskrenke tidsrommet for treninger og kamper, og å pålegge dekking av utgifter til innkjøp av lystette gardiner, forteller han.

Dette var juryens begrunnelse:

Salma A. Eljailani Ahmed:

«Ahmed har skrevet en fremragende oppgave om levevilkårene til kvinner i Sudan», skriver prisjuryen, og påpeker at lidelsen hun skriver om rammer om lag 50-100.000 kvinner hvert år. Ifølge juryen har oppgaven stor overføringsverdi for millioner av mennesker og de samfunnene de lever i.

Lise Bjerke:

Om Bjerkes oppgave skriver juryen at den er «godt fundamentert både teoretisk, empirisk og metodisk og det analytiske nivået er meget velformulert». Videre skriver de at oppgaven særlig berører bærekraftmål 2 om å utrydde sult, og bærekraftmålenes overordnede prinsipp om «Leaving no one behind»/ «Ingen skal utelates».

Erling Fjeldaas:

Juryen beskriver Fjeldaas' oppgave som et pionerarbeid som berører en tematikk som tidligere er blitt svært lite behandlet. «Den tjener to formål ved at den både setter et viktig tema på dagsorden og at den viser hvordan man kan nærme seg problemet rettslig og regulatorisk», skriver juryen videre.

I tillegg vektlegger de at Fjeldaas’ oppgave referer til en rekke bærekraftmål, slik som å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, sikre tilgang til pålitelig bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris, og fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering.

Avsluttende skriver juryen følgende:

«Det gleder rektoratet og prisjuryen at det er økt fokus på bærekraftmålene i undervisningen på alle fakulteter og at så mange studenter velger å skrive mastergradsoppgaver med relevans for bærekraftmålene. Det er rektoratets målsetning å gjøre denne prisen til en årlig pris.»