Varslet: «Maren» fortalte i januar om sine opplevelser på Oslomet i Universitas. Foto: Erlend Dalhaug Daae.
Varslet: «Maren» fortalte i januar om sine opplevelser på Oslomet i Universitas. Foto: Erlend Dalhaug Daae.

«Maren» varslet om trakassering i oktober – forferdet over måten hun ble behandlet på

Oktober 2017: «Maren» varslet om trakassering. April 2018: Saken blir journalført.

I januar skrev Universitas om studenten som i oktober meldte om trakassering fra en lærer hun tidligere hadde hatt et forhold til. Saken ble håndtert av instituttledelsen ved Oslomet og løsningen ble at de to skulle unngå kontakt med hverandre. Noen måneder senere prøvde Maren, i samarbeid med Universitas, å få innsyn i dokumentene tilknyttet saken. Etter flere forsøk og mye motgang, fikk Maren det hun hadde krav på. Da viste det seg at saken aldri hadde blitt journalført.

– Jeg synes i aller høyeste grad prosessen har vært kritikkverdig. For min del fantes det knapt noe system for rapportering, sier studenten som vil forbli anonym.

Bakgrunn: Maren varslet om trakassering, ble bedt om å bytte klasse

Desember 2017

Maren tar i desember kontakt med Universitas for å fortelle om opplevelsen hennes, og gir samtykke til å hente ut dokumentene som har vært aktuelle i saken. Det skal være vanskeligere enn først antatt. I tre måneder prøver journalisten i Universitas å få tilgang til sakspapirer, men uten hell. Først i mars 2018, når Maren selv prøver å få innsyn, begynner saken å utvikle seg. Men også det skal ta lang tid, og Maren må selv kjempe hardt for den rettferdigheten hun selv mener hun fortjener.

– Jeg måtte stå på mye selv. Det var minimalt med hjelp å få, sier studenten.

Det tok for det første over to uker før jeg fikk noe som helst svar på mitt krav, i tillegg til at jeg selv måtte ta initiativ for å få tilbakemeldingen.

«Maren»

Student varslet om seksuell trakassering: UiO brukte ti måneder på å konfrontere den anklagede

Mars 2018

Når Maren tar kontakt med fakultetsledelsen for å få innsyn i saken hennes, møter hun et system hun mener ikke tar henne på alvor.

– Jeg sendte mail og fikk til svar at jeg måtte følge andre praksiser. Da jeg gjorde det, trengte jeg et saksnummer, men det ville ikke fakultetet gi ut. Da blir det vanskelig å navigere seg rundt i systemet, fortsetter hun.

Maren gikk deretter til HR-avdelingen ved fakultet, men heller ikke der var de særlig behjelpelige.

– Det tok for det første over to uker før jeg fikk noe som helst svar på mitt krav, i tillegg til at jeg selv måtte ta initiativ for å få tilbakemeldingen. Da måtte jeg fysisk gå bort til kontorene deres for å få kontakt, forklarer Maren.

Etter flere dagers venting og lite fremgang i saken, tar Maren kontakt med studentombudet ved Oslomet, som har ansvaret for å ivareta rettssikkerheten til studentene ved å gi råd og bistand i juridiske spørsmål. De hadde hatt løpende kontakt gjennom hele prosessen, men Maren hadde selv fulgt opp saken sin.

– Studentombudet tok kontakt med HR-avdelingen og fikk umiddelbart svar på henvendelsen hennes. De la seg flate og beklaget at jeg måtte ta saken i egne hender uten veiledning. Jeg fikk til slutt dokumentene, men jeg fikk aldri den beklagelsen selv.

«Camilla» ble seksuelt trakassert: – Jeg fant meg i litt for mye

Studentombud: Katrine Klyve forklarer at man har rett til å få innsyn i offentlige dokumenter innen tre dager. Foto: Sonja Balci / OsloMet
Studentombud: Katrine Klyve forklarer at man har rett til å få innsyn i offentlige dokumenter innen tre dager. Foto: Sonja Balci / OsloMet

Maren skildrer et dysfunksjonelt system som brukte lang tid og gjorde flere feil i saken hennes. Fra Maren først tok kontakt til hun fikk innsyn i sin egen sak, tok det én måned. Studentombudet ved Oslomet, Katrine Klyve, påpeker at jussen er klar i slike saker.

– Forvaltningsloven, som brukes når den som krever innsyn selv er part i saken, sier at kravet skal avgjøres så raskt som mulig og innen tre dager. Dersom behandlingen tar lenger tid, bør en forklaring presenteres, sier Klyve, som understreker at hun ikke kommenterer enkeltsaker.

Jusprofessor hadde relasjon til student: Tilbød seg å rette masteroppgaven hennes

April 2018

Da Maren fikk innsyn i dokumentene hennes, la hun merke til at saken ikke ble journalført før i midten av april 2018. Det var etter hun tok kontakt med både fakultetsledelsen og HR-avdelingen for innsyn. Ifølge henne ble altså saken aldri registrert da den først ble meldt inn, og det tok over et halvt år før den ble en del av statistikken.

– Det kan jo tenkes at saken aldri hadde blitt journalført dersom jeg ikke hadde begjært innsyn. Det var viktig for meg å bli en del av statistikken, slik at Oslomet ikke kan si at det ikke finnes trakassering hos dem, forteller Maren.

Studentombud Klyve forklarer at også her er retningslinjene klare.

– Saker skal bli journalført. Dette fordi det er viktig å kunne gå tilbake og se hva som er gjort.

Hun utdyper videre at prosedyrene er endret det siste semesteret, og at et såkalt varslingsnemda har blitt gitt større fokus.

– Det har blitt gjort et stort arbeid med å evaluere og gjøre om på rutinene for trakasseringsvarsling, så jeg tror nok studentene stiller sterkere i dag enn de har gjort tidligere, påpeker studentombudet.

Rektor: Curt Rice mener gode rutiner er viktige. Foto: Alf Andreas Grønli Simensen
Rektor: Curt Rice mener gode rutiner er viktige. Foto: Alf Andreas Grønli Simensen

Mai 2018

Knut Patrick Hanevik, dekan ved fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, forklarer at ledelsen har hatt en gjennomgang av rutinene for varsling og at normalen er at disse sakene skal journalføres. Han understreker at han ikke kan kommentere enkeltsaker, men at han på generelt grunnlag kan si at de følger retningslinjene satt av Oslomet.

– Vi følger krav om innsyn og det som er landets retningslinjer, forklarer Hanevik.

Curt Rice, rektor ved Oslomet, mener at universitetet er opptatt av journalføring og gode rutiner.

– Det er viktig for meg som rektor at studenten føler at de kan si fra og at de blir godt ivaretatt når de gjør det, uttaler rektoren.

Når Maren ser tilbake på det siste halvåret ser hun en tid med mange påkjenninger. Hun ville derimot ikke vært foruten erfaringen.

– Jeg hadde gjort det igjen hvis det er det som skal til for å endre systemet.

Har du lest? Flere organisasjoner har mottatt varsler om Bårdar