SPRIK: Natalie Noer, Knut Joachim Tanderø Berglyd og Christine Lillethun Nordheim har opplevd stort sprik i eksamenskarakter ved sensur og etter klage.

Student klaget og gikk fra B til F

Knut Joachim Tanderø Berglyd går internasjonale studier ved UiO. Han gikk fra D til A når han klaget på eksamenskarakteren. Etter innføringen av blind klagesensur endres halvparten av alle karakterer som klages på.

Publisert Sist oppdatert

«Mange professorer hadde sikkert gitt deg en C, men jeg valgte å være litt streng, derfor fikk du en D», skal Knut Joachim Tanderø Berglyd ha fått beskjed om da han møtte opp på sensors kontor for å få begrunnelse på en eksamenskarakter i historie i fjor.

– Å få en D i et fag jeg hadde brukt masse tid på og syntes var så interessant gjorde meg veldig usikker. Jeg begynte å revurdere mitt valg av studie, sier han.

Etter å ha klaget fikk han A.

Fra E til A

Berglyd er ikke alene. Klagestatistikken fra Universitetet i Oslo viser at nesten halvparten av alle som klager får endret karakter. Én av ti av studenter som klager får endret karakteren sin med minst to karakterer.

Universitas har vært i kontakt med en student som hoppet fra E til B i innføringsemnet i psykologi, mens en annen gikk fra E til A på en semesteroppgave i historie.

Skrekkeksemplene fra statistikken viser at to studenter som klaget høsten 2017 gikk fra B til F, mens én student gikk fra F til A.

– Objection, your honor! Jusstudentene klager mest

Droppet utveksling

For noen får karaktersvingningene store konsekvenser. Sandra Natalie Noen fikk strykkarakter på hjemmeeksamen i Introduction to Personell Psychology. Hun hadde egentlig tenkt å søke om å dra på utveksling til Berkeley, men etter at hun strøk i psykologifaget, revurderte hun planene.

– Det gikk veldig hardt inn på meg å få stryk. Da jeg endelig fikk B som resultat av klagen, var fristen for å søke utveksling allerede gått ut, sier Noen.

Skal det være mulig?

Christine Lillethun Norheim (26), klaget på karakteren D i faget Tilrettelegging for elevers læring i fjor. I begrunnelsen hevder sensoren at hennes engelske språkferdigheter ikke er gode nok.

Christine Lillethun Norheim (26) gikk fra D til A.

– Første ble jeg skikkelig overrasket ettersom jeg har vært på utveksling i England og fått gode tilbakemeldinger på engelsken min tidligere. Men så begynte jeg å betvile meg selv og det var ganske slitsomt å gå å vente på den nye begrunnelsen.

Når sluttresultatet endelig kommer, blir hun helt paff. Hun har gått fra D til A med tilbakemeldinger om eksepsjonelle engelskferdigheter.

– Det skal jo ikke være mulig å hoppe så mye i karakter? Ett problem er jo tolkningsspennet i oppgaven, men kan språkopplevelsen være så forskjellig? undrer Nordheim.

– Opp som en løve, ned som en skinnfell: Gikk fra B til stryk

Blind klagesensur endret alt

Statistikken viser en dramatisk økning i karaktersprik etter at blind klagesensur ble innført høsten 2014. Tidligere var det opp til institusjonene selv hvordan de løste klager på karakterer. Universitetet i Oslo hadde en åpen klagesensur, der den nye sensoren fikk se den opprinnelige karakteren, i tillegg til at studenten måtte gi en begrunnelse på klagen.

Da fikk kun én av fire endret karakter etter klage. Kun én av hundre fikk endret karakteren sin med mer enn én karakter.

Risikofylt rettferdighet

Norsk studentorganisasjon (NSO) kjempet gjennom blind klagesensur for at den nye sensoren skulle ha et objektivt syn på eksamensbesvarelsen. Slik skulle klagesensuren bli mer rettferdig.

– Det bør være unødvendig at en sensor skal se vurderingene til den forrige sensor og la seg farge av denne. Selv om karaktersprikene da kanskje blir mindre er det slett ikke sikkert at vurderingen av eksamen blir bedre, mener nestleder i NSO, Anne Helene Bakke.

Men det finnes de som mener det gamle systemet var mer rettferdig.

– Blind sensur på klager er slik jeg vurderer det en dårlig ordning. Dette problemet ville vært løst om vi hadde en ordning som vi har i vårt rettssystem, at karakteren og bakgrunnsinformasjonen er kjent fra før, sier dekan ved det utdanningsvitenskapelige fakultet, Sten Ludvigsen.

Årsaken til karakterspriket er at eksterne sensorer ikke alltid legger de samme retningslinjene til grunn når de skal sensurere eksamen.

– De fleste fakultetene har opplæring av sensor slik at de er godt informerte om faget de sensurerer på, men dette vil nok variere, forklarer Ludvigsen.

Derfor ønsker NSO sensorveiledninger i alle fag.

Sensorveiledninger er ikke et krav i dag, men ifølge Ludvigsen skal NSO få sine ønsker oppfylt allerede neste semester. Dekanen opplyser om at alle emner skal ha sensorveiledninger fra og med 1. august i år.

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, vil fremme forslaget om sensorveiledninger i et lovforslag, men hun har også et annet innspill.

– Hvis karakterspriket er to eller flere karakterer, må utdanningsinstitusjonen vurdere saken en gang til, sier hun.

Dette gir studenten en mulighet til å klage på klagen, men utdanningsinstitusjonen skal selv bestemme hvordan den tredje vurderingen skal gjennomføres.

– Det kan være at nye fagfolk vurderer de to eksamenene, eller sensorene diskuterer seg imellom hvem som har rett, foreslår Nybø.

Forslaget til lovendring vil legges frem for Stortinget etter påske.

– Karakterkaos på institutt for spesialpedagogikk: Ella gikk fra C til stryk.

Powered by Labrador CMS