Engasjerte: Arkitektstudentene Kristiane Lia Lerstang (til venstre) og Sofie Ramstad mener de motiveres av et system nesten uten karakterer.
Engasjerte: Arkitektstudentene Kristiane Lia Lerstang (til venstre) og Sofie Ramstad mener de motiveres av et system nesten uten karakterer.

Møt studentene som nesten ikke har karakterer

Ved arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) får elevene lite karakterer. Likevel er de blant de som jobber mest med studiene sine.

–⁠ Hele systemet er motiverende, synes jeg. Det legges ikke vekt på karakterer, hverken fra oss eller skolen, sier Kristiane Lia Lerstang. Hun er andreårsstudent ved AHO og sammen med Sofie Ramstad forklarer hun at de aller fleste er veldig fornøyde med studiet.

–⁠ Folk som kommer inn døra her har et veldig stort driv og motiveres heller av hele pakken enn å få gode karakterer. For eksempel har vi stor oppfølging fra lærere og mye samarbeid blant studentene, sier Ramstad, før hun fortsetter, – Det skaper gode arbeidsmiljø og gjør at man hele tiden vil yte sitt beste. Jeg glemmer ofte å sjekke karakterene mine etter en vurdering, det er ikke der fokuset ligger.

I forrige utgave skrev Universitas om prorektor ved NMBU, Solve Sæbø, som vil skrote karaktersystemet slik vi kjenner det i dag. Han mener at prosjektbaserte kurs med oppgaveløsing i plenum vil øke læringseffekten. Ved arkitekturstudiet i Oslo finnes det nettopp et slikt system, hvor høy lærertetthet er en av faktorene for suksess.

Bakgrunn: Prorektor vil skrote karakterer

Jobber mest

Studiebarometeret 2017, utgitt av NOKUT, avslører også at arkitekturstudentene troner listen over mest-jobbende studenter i Norge. I følge andreårsstudentene har dette en naturlig forklaring.

–⁠ Tett oppfølging og jevnlige vurderinger av veileder gjør at man helst sitter på skolen og jobber noen timer ekstra. Selvfølgelig kan dette bli litt ekstremt mot deadline, men det er bedre med et jevnt høyt tempo enn en vurderingsform der alt står og faller på én skoleeksamen. Selv om studentene har vanlig eksamen i noen av fagene sine, mener de uansett at karakterer absolutt ikke er et overhengende tema.

–⁠ Studiet vårt handler om å utvikle seg og til slutt sitte igjen med en portefølje. Det er det som er interessant for et arbeidsmarked, sier jentene.

Odontologistudenten Bhavdeep knuser gjennomsnittet: Studerer 45 timer i uken

Også ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) er det mange studenter som slipper karakterjaget. Rektor ved skolen, Jørn Mortensen, mener også arbeidsmarkedet for hans studenter ikke ser relevansen i karakterer.

–⁠ Karaktersetting på våre studieprogrammer ville vært ganske meningsløst. Utdanningene våre er profesjonsbaserte og de læringsmålene som settes gir gode nok forutsetninger for å fungere som kunstner i det profesjonelle liv, sier Mortensen.

BI studentene stryker mest: Men hvem får best karakterer

Mener andre kan lære av dem

Viserektor Erik Fenstad Langdalen forklarer at det ved AHO kun blir gitt karakterer ved de mer tradisjonelle akademiske fagene, som for eksempel ex.phil og arkitekturhistorie. Han synes det er interessant å tenke hva som kunne skjedd dersom det ikke hadde vært karakterer i klassiske karakterfag. Han tror studentene på AHO har hatt et positivt møte med systemet deres.

–⁠ Jeg tror andre studier kunne hatt godt av å teste ut alternative vurderingsformer. For eksempel kan fag som er drøftende og reflekterende lære mye av måten vi jobber på, fordi vi vurderer alt som gjøres gjennom plenumsdiskusjoner. Dette skaper et fordomsfritt og dynamisk arbeidsmiljø som legger til rette for et kollegialt forhold mellom lærer og student.

Andreårsstudentene er enige med viserektoren.

–⁠ Jeg synes ikke denne tilbakemeldingssystem handler om kreative krefter. Langt flere studier kan lære mye av å ha et mål som ikke er gode karakterer, men heller jevn jobbing som lærer deg masse om god selvdisiplin.